Jeg vet spørsmålet for det aller, aller meste kun er velment og fullt av omtanke. Likevel er det krevende å stadig få spørsmålet. Jeg forsøker å være åpen med at jeg er syk på grunn av depresjon. Det forstår jeg kan være krevende for omgivelsene mine å forholde seg til. Jeg synes det er vanskelig selv. Ikke minst det at jeg ikke vet hvor lang tid det tar før jeg blir frisk igjen.
Da er det tøft å få dette spørsmålet flere ganger om dagen. Særlig fordi når jeg er ute av leiligheten har jeg jo en god dag og vil glede meg over det. I det store og hele ser jeg jo som regel frisk og sunn ut!
Jeg vet dette kan oppfattes som at jeg ikke ønsker at folk rundt meg skal bry seg. Det er ikke det jeg sier. Langtifra. Tvert imot! Det jeg trenger er at folk er som vanlig, er positive og drar meg med på hyggelige ting og opplevelser. Jeg er "bare" deprimert og den beste medisinen er å gjøre hyggelige ting, ha gode opplevelser og slappe av fra det jeg bruker veldig mye av døgnets øvrige timer til å hanskes med. Det kan godt hende at jeg gjerne vil dele hvordan det går med meg, jeg ønsker bare å velge måten jeg vil gjøre det på.
Nå om dagen tenker jeg mye på hva som er best for meg. Det er et stort og vanskelig spørsmål og ikke så lett når en er vant til å tenke på andre først. Å sette tanken på det ut i handling er noen ganger enkelt, andre ganger utrolig vanskelig. Men opplevelsen av hvordan det føles å ha tatt en beslutning som er best for meg - den er virkelig god!
