Nydelige høstdager

Dagene flyr og det er store fremskritt hver eneste dag! For en herlig følelse det er å få til helt vanlige arbeidsdager!

Opptrappingen til friskmelding går som planlagt. Nå er jeg 30% sykmeldt i noen uker. Jeg fordeler tiden på å jobbe fire dager hver uke slik at jeg får tre dager med viktig og nødvendig hvile. Overgangen til å være på jobb klokken ni har gått utrolig greit. Jeg begynner å få dreis på morgenrutinen min og i dag gikk det av seg selv! Ja, jeg vet det er fredag og jeg skulle hvilt i dag. Men hjemme er det byggearbeider rett utenfor stuevinduet mitt i dag og jeg valgte heller å teste hvordan fem arbeidsmorgener oppleves. Og ja, jeg er ivrig nå. På å komme meg tilbake.

Jeg har en håndskrevet lapp liggende på nattbordet mitt. Med tittelen GOD MORGEN! Det er en liste med det jeg skal gjøre før jeg går hjemmefra om morgenen. Ja, det kan virke banalt. I alle fall for den som ikke har opplevd på kroppen hvordan det er med et kaosliv. Egentlig er det ikke noe verre enn å skrive en handlelapp før du går på butikken. Det er jo et triks alle er kjent med - på den måten husker du det du faktisk trenger og det er en mulighet for å unngå impulskjøpene. Det viktige er at jeg husker på det som er viktig.

Et annet grep jeg har gjort er å sove på motsatt side av sengen. Nå har jo jeg en stor dobbeltseng og rent praktisk er det definitivt en fordel å bruke begge sider av sengen. Men dette har en mer symbolsk betydning enn praktisk.

Det siste jeg gjør for tiden er at jeg tar bussen til og fra jobben. På den måten får jeg litt frisk luft (om luften i morgenrushet i Oslo kan kalles frisk luft) og en liten spasertur både før og etter jobb. Bussen jeg tar går kun morgen og ettermiddag slik at jeg presser meg selv litt til å rekke denne bussen og dermed komme i gang med dagen min.

Disse grepene gjør at jeg har en opplevelse av å begynne med noe nytt.

Det er ingen tvil om at det er en stor fordel å komme på jobb samtidig med de fleste av kollegene mine og være med i leken fra den begynner om dagen.

Tirsdag hadde jeg et oppfølgingsmøte med saksbehandleren min på NAV. Det var som en følge av brevet som kommer i postkassen etter 39 uker sykmelding og jeg ønsket møtet for å få klarhet i situasjonen etter friskmelding. Ikke noe jeg ikke visste fra før, men greit å få det bekreftet. Det hyggelige i møtet var at saksbehandleren husket meg godt fra vi møttes sist og hun kommenterte hvor godt jeg ser ut! Det ble en veldig hyggelig samtale, det viste seg at hun hadde førstehånds kunnskap og erfaring om utbrenthet, depresjon og angst. Hun satte ord på noe jeg ikke hadde tenkt over før; hvordan kan man forklare hva man tenker på når en føler seg helt tom? Når det ikke finnes tanker og det er tomt? Å forklare det til en som ikke har opplevd det?

Nå er ikke jeg tom lenger. Men jeg er heller ikke helt full. Det tar tid og det vet jeg. Men jeg gleder meg over at jeg er litt over halvfull. Er man tom, mister man balansen. Nå er jeg halvfull og det skal mer til for at jeg kommer ut av balanse. Det er godt å tenke på!

Nå venter helgen og ute er det strålende høstvær. Jeg har blitt veldig glad i fjell og vidder, men har et stykke igjen før jeg setter like stor pris på Oslomarka. Men det kommer. Jeg får energi og krefter av å være ute i frisk luft!

Full fart fremover!

Siste delen av våren og hele sommeren har gjort godt for helsen.

Våren gikk med til å håndtere terapitimene hos psykologen, jobb og å forberede meg på sommeren. Jeg var usikker på hvordan sommeren ville bli. Mange uker uten terapi, det meste av det nære nettverket mitt skulle ha ferie. Jeg hadde ikke lagt noen planer og fikk oppgave av psykologen å planlegge. Jeg ble tvunget til å se fremover.

Ferien ble innholdsrik og variert. I år valgte jeg å dele opp ukene til tre separate uker. Følte jeg kunne det fordi jeg var 50% sykmeldt. Det ble mange gode opplevelser! En herlig fjelltur sammen med ei god venninne. Noen dager alene på storbyferie. En uke hjemme med familien og mange flotte fjellturer og til sist ei strålende uke på storbyferie sammen med sønnen min. Men best av alt; de få nedturene som kom var kortvarige og lette å håndtere!

Vel tilbake i hverdagen ønsket jeg å trappe ned medisinbruken. Psykologen støttet meg, mens fastlegen ba meg innstendig om å holde ut en stund til. Det er krevende, jeg sliter med den likegyldigheten jeg opplever av medisinen. Den virkningen var viktig da jeg hadde det som tøffest, det fikk tingene på avstand. Men nå gir det meg en følelse av giddaløshet. Jeg lyttet til legens råd og tar de en stund til. Risikoen for tilbakefall minker for hver uke jeg tar medisinen. Og er det en ting jeg er redd for så er det tilbakefall! I stedet ble vi enige om å trappe ned på sykmeldingen. Nå jobber jeg 60%. Merkelig hvordan de ti prosentene økning i jobb gjør med tankene! Jeg er mer "frisk" enn "syk" og det er en viktig endring. Og de ukentlige timene hos psykologen er trappet ned til annenhver uke.

Det går bra, men jeg må jobbe hardt med å reetablere de daglige rutinene. Stå opp når vekkerklokken ringer, være effektiv i morgenrutinen, jobbe godt og effektivt, gå hjem når jeg skal, få plass til trening, være sosial og slappe av. Og til sist; legge meg så jeg får minimum syv timer søvn hver natt.

Det er ingen enkel jobb. Tro meg!

De siste dagene har jeg merket at stressnivået i kropp og hode øker. Jeg merker at jeg ikke har kontroll på egne forventninger. Det gjør meg litt frynsete i kantene og tom for energi.

Jeg er glad for at jeg skal til psykologen i morgen, tømme hodet for tanker og frykt så jeg fokuserer riktig igjen.

Uansett har jeg det godt. Jeg har det bedre enn jeg har hatt det på mange år. Jeg ser fremover og legger planer. Jeg smiler til mitt eget speilbilde hver morgen. Spontane smil farer over ansiktet mitt rett som det er.

Jeg vet jeg KAN!
Jeg ER verdifull!
Jeg BETYR mye for fler enn meg selv!

Det er LYKKE!