Gå til ro

Stilt og varsomt går jeg til ro

Hvile meg i søvnens trygge favn

Ber en bønn om gode dager

Et stille, inderlig håp
Om lykke, fred og harmoni

Våkne glad og fri i min nye vår

Større lykke kan ingen få



Lys i tunnelen

Utålmodighet, rastløshet og en iblant overveldende følelse av maktesløshet preger fremdeles en stor del av livet mitt. Det er frustrerende, tidkrevende og langtfra motiverende. Jeg vil så mye, men får ikke med meg viljen til å gjøre det jeg må gjøre i hverdagen.

Likevel er det godt å kjenne at svigningene i humør og krefter ikke ser så store som for en tid tilbake. Jeg har det fremdeles alt for travelt, har alt for mange ting jeg skulle ha gjort og det blir alt for lite tid til å slappe av og gjøre ting som bare er moro eller som ikke representerer en forpliktelse av noe slag. Jeg har tenkt mye på akkurat det i det senere. Jeg tenker på hvorfor jeg har sagt ja til så mange ting og dermed fylt opp fritiden min til randen. Selvfølgelig finnes det ingen enkel forklaring på det, men jeg vet at det også henger sammen med at jeg trenger noe å bryne meg på! Så jeg har bestemt meg for hva jeg skal gjøre, lagt en plan. Og jeg skjønner at jeg må gi meg selv tid til å sette planen ut i livet.

Jeg lander sakte, men sikkert i mitt eget hjem. Slapper av hjemme og har det godt der. Jobber meg sakte gjennom bunkene av oppsamlede oppgaver. Det er tidkrevende og slitsomt fordi det meste er knyttet opp til filer og dokumenter som befant seg på PCen min som ble stjålet i november i fjor. Og jeg hadde ikke back up av PCen min..... For hver ting jeg skal gjøre, liten eller stor oppgave, må jeg rekonstruere tapte data. Det tar tid og det plager meg fremdeles at jeg ikke hadde tatt meg tid til å sikre dataene mine. Det går fremover, ikke alle er fornøyd med lav fremdrift, men jeg må også passe på å ta pauser. Men mest av alt er det tungt å komme i gang med arbeidet. Det er knyttet så sterkt til en periode som var så tung, mørk og dyster.

Forståelsen om at jeg ikke kan gjennomføre alt på en gang, selv om jeg så gjerne vil er ikke lett å svelge. Men jeg forstår at å bytte jobb samtidig med at jeg skal ha krefter til en jobb som krever mye energi for å holde ut, følge opp sønnen min, rekonstruere tapte data for å henge med i fritidsaktiviteter, lande i livet og samtidig ha rom til hvile, ro og kunne kose meg blir for mye. Noe må vente - og det kan ikke være det å ta vare på meg selv! Men det blir ikke for alltid at jeg venter med å søke ny jobb, men jeg må ha krefter til det. Enda så tungt det er å fortsette der jeg er nå på ubestemt tid.

Fullt kjør

Innser at jeg er ute og kjører igjen....

Prøver å få unna det som skal gjøres på jobben, holde humøret og pågangsmotet oppe. Møter og avtaler på kveldstid, ser lite til sønnen når han er hos meg. Tenker og grubler mye, er stresset, sliten og småsyk. Alle som spør meg om noe, ber meg om noe - smått eller stort skaper en kaskade av reaksjoner.

Det var da ikke slik jeg skulle gjøre det? Hvordan sporet jeg av denne gangen?

Trivsel er viktig for meg. Jeg trives godt hjemme nå og sover godt. Men det er travle dager, lite tid til avslapping og  vanskelig å finne veien til senga om kvelden. Det blir få timer med søvn og å stå opp om morgenen er tungt. Mest fordi jeg ikke trives på jobb. Da går det mye energi til å starte dagen og å komme gjennom den.

Jeg presser meg på så mange områder, for mye skjønner jeg. Bruker krefter på andre ting enn jeg burde. Jeg tror jeg gjør det for å komme litt unna det jeg står i, få litt pause oppleve litt nytt. Er veldig opptatt av akkurat det. Men når jeg presser meg for langt, stopper kroppen opp. Jeg mister matlysten, glemmer å spise og spiralen er i gang.

Men jeg vet hva jeg trenger å gjøre for å finne tilbake til stien min. Og for hver gang jeg oppdager at jeg er ute og kjører igjen så oppdager jeg det litt før enn sist. Det er da noe!

Breathe in Breathe out

Breathe in, breathe out
Tell me all of your doubts

Everybody bleeds this way
Just the same

Breathe in, breathe out
Move on and break down
If everyone goes away I will stay

We push and pull

And I fall down sometimes
I'm not letting go
You hold the other line

Cause there is a light in your eyes, in your eyes

Hold on hold tight
From out of your sight
If everything keeps moving on, moving on
Hold on hold tight
Make it through another night
And everyday there comes a song with the dawn
We push and pull and I fall down sometimes
I'm not letting go
You hold the other line

Cause there is a light, in your eyes, in your eyes
There is a light, in your eyes, in your eyes

Breathe in and breathe out
Breathe in and breathe out
Breathe in and breathe out
Breathe in and breathe out

Look left look right
To the moon in the night
And everything under the stars is in your arms

Cause there is a light, in your eyes in your eyes.
There is a light, in your eyes, in your eyes
There is a light, in your eyes, in your eyes
There is a light, in your eyes, in your eyes

- Mat Kearney -