Dagene kommer og går. Blir til uker. Enkelte dager er veldig gode og gjøremålene glir av seg selv. Andre dager er en innbitt kamp for hver eneste lille ting som skal gjøres. Det er vanskelig. Når enkle hverdagsgjøremål blir for vanskelige å utført. Når det er slitsomt å løfte hodet fra puten. Når hodet er tomt for tanker og følelser. Når jeg slutter å spise og drikke fordi jeg ikke eier matlyst. Å være en fremmed i meg selv. Hvor er jeg oppi det hele? Hvor gikk det galt? Hva er det som løfter meg opp? Hva er det som trekker meg ned?
I morgen skal jeg til psykolog. Hilse på og snakke litt. Så får jeg tenke meg om i påsken og jeg vil fortsette der eller prøve en annen. Det er viktig at jeg føler en kontakt. Det er et viktig samarbeide som skal starte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar