Jeg begynner så smått å bli trygg hos psykologen. Snakker som en foss om alt mulig i livet mitt. Jeg tror det er for å gi han et bilde, et inntrykk av meg og mitt liv. Men noen ganger tenker jeg at jeg har vært så underernært på å ha noen å snakke med at det er derfor. Det spiller liten rolle. Det viktige for meg er at jeg har vært heldig og funnet en psykolog som jeg liker og føler kjemi med. Jeg vet jeg skal gå der lenge. Så lenge jeg trenger det. Det er godt og beroligende å vite.
Etter gode råd og tips har jeg begynt å skrive lister. Lister over ting jeg skal gjøre, ønsker meg, håper på eller skal huske på. Mange lister. En liste for hvert engasjement. En håndverker har ofte en håndlanger, en hjelpemann. Listene er min hjelpemann.
Følelsen av å fullføre noe. Få til noe. Greie en vanskelig oppgave. Det frigjør endorfiner. En herlig følelse!
Jeg har tro på at mitt 47. leveår blir et år i fremgang og vekst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar