Omsorgsbehov

De siste dagene har jeg kjent på et stadig økende og overveldende behov for omsorg og pleie. Jeg viser stor omsorg for meg selv og selvpleien er stor, det er ikke det jeg savner. Jeg savner at en spesiell viser meg omsorg og tar vare på meg, tar imot meg og lar meg hvile og falle til ro i en god, trygg armkrok og bare være. Det kjennes som at det på mange måter strider mot ønsket mitt om å være singel og fri en stund.

Trygghet reflekterer jeg også mye rundt for tiden. Jeg uttalte for er par dager siden at jeg kun omgir meg med folk jeg føler meg trygg på, men jeg vel unna å svare på spørsmålet om hvorfor det er slik. Det er en vanskelig spørsmål å besvare, selv om jeg kan svare så vegrer jeg meg for å uttale det høyt.

Jeg har nå tilbragt mye tid alene hjemme på kveldene. Forsøkt å slappe av og koble ut. Det går ikke alltid like bra. Jeg må legge om strategien. En av de tingene som fungerte veldig bra på psyken i vinter var mosjon. Det var en av de aller viktigste tingene jeg holdt på med. Jeg må få på meg skoene igjen og det fort!

Lykke!

Denne vakre, lille figuren fra Willow Tree heter Happiness - Free to sing. laugh, dance..... create!

Jeg har en slik hjemme i stua. Den uttrykker meg, livet mitt og hva jeg ønsker for meg selv. Jeg er fri. Fri til å synge, le, danse. Fri til å leve!

Hva er lykke? Et lite ord med enorm betydning. En dyp glede eller følelsen av dette. Mange av oss strever og streber hele livet etter den følelsen. Hva som frembringer lykkefølelsen er så mangt, men vi vet alle at det å være lykkelig er noe vi virkelig ønsker å være.

For litt over et år siden begynte jeg å kjempe for meg selv igjen - og alt virket så uoverkommelig. Jeg var deprimert og følte jeg ikke var verdt noe. Jeg hadde lagt på meg mange kilo, jeg mislikte mitt eget speilbilde og foraktet meg selv. Men jeg hadde likevel kommet til et punkt der jeg ville kjempe. Jeg tenkte at det å gå ned i vekt var noe jeg kunne begynne med. Jeg tenkte at dette var mulig å klare og ville gi meg en følelse av mestring og jeg kunne møte speilbildet mitt med litt mindre forakt. Nå har jeg gått ned tolv kilo, vekten har stått stille siden oktober/november i fjor. Skrytet mitt om at alle klærne mine er blitt for store kan sikkert bli kjedelig for både familie og venner. Men bak ligger det så mye mer enn bare en slankekur.

Jeg er så ufattelig stolt av meg selv og det jeg har oppnådd! For et års tid siden var tanken på at jeg kunne bli glad i meg selv igjen ikke mulig å tenke. Og nå.... Stolt og glad møter jeg mitt eget speilbilde på badet. Smiler til meg selv og gir meg selv anerkjennelse og respekt for det jeg har gjennomført, mestret og mestrer.

Jeg vet at jeg har langt igjen

Jeg er ikke ved veis ende. 

Jeg har jo hele livet foran meg!

Jeg er fri.

Fri til å synge, le, danse.

Fri til å leve!

Dette er skriften på veggen på mitt soverom:

Dance

like nobody's watching

Sing

like nobody's listening

Love

like you've never been hurt

Live

like heaven is now

Drømmer

I lange perioder sover jeg så tungt om natten at jeg ikke husker at jeg har drømt. For første gang på lenge er jeg klar over at jeg har drømt i natt. Jeg husker ikke drømmene, men våknet til utallige ganger i løpet av natten av alt det rare som foregikk i disse drømmene.

Dette velger jeg å ta som et lite signal om at det går rette veien.

Ei hand å holde i

Allerede fra vi er svært små har vi evnen til å gripe tak, søke støtte og hjelp. Dette bildet minner meg på det hver gang jeg ser det.

Jeg får ikke grep om hva det er jeg gjør som tapper meg for energi eller som gjør at jeg ikke kommer ovenpå. Eller - er jeg egentlig sannferdig overfor meg selv når jeg sier det....? Neppe. Kampen for å utelukke det som tar energi og krefter og inkludere det som gir energi og krefter er fremdeles krevende. Hvor er nå den mentale på-knappen? Skjult under masse dritt! Jeg rydder og rydder, og opplever ikke alltid at det blir bedre av den grunn. Neimen om jeg gir opp. Jeg har mange hender å holde i, mange kloke venner å støtte meg til og selv om det kan føles slik iblant er jeg slett ikke hjelpeløs. Jeg er bare sliten....

Ei hand å holde i

Se, den nye dag e din
som en gave.
Kjenn, en varm og vårlig vind
inn fra havet.
La livet låne dæ,
i denne myke timen.
Kom og vær, slik du er,.

Ei hand å holde i
når natt går mot dag.
Og en stille sang om livet selv
i våre hjerteslag.
Ei hand å holde i
når sol skal gå ned.
Og vi aner at den tid vi har
vil fly av sted
og vi må følge med.

Her er målet som du så
i det fjerne.
Se at du får lov å bo
på en stjerne.
De enkle ting vi har
er selve nakne livet.
Gi ditt svar, du som har,.

Ei hand å holde i
når natt går mot dag.
Og en stille sang om livet selv
i våre hjerteslag.
Ei hand å holde i
når sol skal gå ned.
Og vi aner at den tid vi har
vil fly av sted
og vi må følge med

- Trygve Hoff -

Sommerfuggel i vinterland

Høyt tempo, mye som skjer og mange tanker. Uka som har gått har vært.... usedvanlig. Anderledes enn noe jeg noengang har opplevd. Det har stormet rundt meg, har nesten ikke sovet, tankene raser i alle retninger og utrolig nok føler jeg meg rolig og fattet midt oppi det hele.

Jeg har gode rådgivere og hjelpere. Alle vil det beste for meg. Alle vil det beste for min fremtid. Alle får meg til å føle at jeg er verdt noe. Alle får meg til å forstå at jeg er verdt å kjempe for, for min egen del. Å kjenne denne omsorgen for meg er livgivende, helbredende og beroligende!

Helgen er snart over. Kun avslapping og refleksjon i to hele dager. Leve i sakte tempo. Det har vært nødvendig å lande litt. Jeg er klar nå. Til å gå videre.

Vinnis omskriving av Halvdan Sivertsens nyedelige tekst og melodi - vakkert og tankevekkende!

Jeg hører vinden skriker, den lager lyd for nordlyset
Fjell på hver sin side så her fins livet det er noen som vokser i det
Men det spørs om været bærer
Det bli'kke varmt av fjerne stjerner
Men den nærhet og kjærligheten for atmosfærene til der vi lever
Og den strekker seg oppover til bakken ikke lenger kan stoppe den
Og det er bare oss igjen, igjen
Til det kommer en liten sommerfugl og
alt sammen ser så annerledes ut i den

Og du gav meg et smil
Sommerfugl i vinterland
Ingen kan ta fra deg
Farger du viste meg
Og må drømmen du har bli sann
Sommerfugl i vinterland

Den fløy så langt av gangen, den fløy så langt av gårde
Den kunne knapt forstå de fjella den var kommet over
Og den så vannet skinne, den prøvde å sammenligne
Men snart er vinteren over, så nå kan no' nytt begynne
Hører vingeslaga slå i takt, sover under månen i natt
Det er åpenbart det er kaldt når det er så klart
Men det våkner snart
Lys over alt det blomsterstøvet
Gjør om all isen til ordentlig føde
De sier lotusen der vokser i gjørme
Så hvorfor ikke det jeg drømmer
Og den strekker seg oppover til bakken ikke lenger kan stoppe den
Og det er bare oss igjen, igjen
Til det kommer en liten sommerfugl og
alt sammen ser så annerledes ut i den

Og du gav meg et smil
Sommerfugl i vinterland
Ingen kan ta fra deg
Farger du viste meg
Og må drømmen du har bli sann
Sommerfugl i vinterland

Aldri

Og det blir gitt oss øyeblikk av nåde

da vi får se, og da vi selv blir sett

Man aldri vil du fullt og helt forstå det

at du og den du elsker er blitt ett

Og som en nova tent på nattehvelvet

er dette lys som lever mellom to

Men aldri vil du tvile på at selve

din evighet består i denne bro

Så lukker mørket seg og du kan vente

et liv på det som aldri siden skjer

Men aldri vil du fatte hva som hendte

når to som elsket ikke elsker mer

Andre Bjerke