Ei hand å holde i

Allerede fra vi er svært små har vi evnen til å gripe tak, søke støtte og hjelp. Dette bildet minner meg på det hver gang jeg ser det.

Jeg får ikke grep om hva det er jeg gjør som tapper meg for energi eller som gjør at jeg ikke kommer ovenpå. Eller - er jeg egentlig sannferdig overfor meg selv når jeg sier det....? Neppe. Kampen for å utelukke det som tar energi og krefter og inkludere det som gir energi og krefter er fremdeles krevende. Hvor er nå den mentale på-knappen? Skjult under masse dritt! Jeg rydder og rydder, og opplever ikke alltid at det blir bedre av den grunn. Neimen om jeg gir opp. Jeg har mange hender å holde i, mange kloke venner å støtte meg til og selv om det kan føles slik iblant er jeg slett ikke hjelpeløs. Jeg er bare sliten....

Ei hand å holde i

Se, den nye dag e din
som en gave.
Kjenn, en varm og vårlig vind
inn fra havet.
La livet låne dæ,
i denne myke timen.
Kom og vær, slik du er,.

Ei hand å holde i
når natt går mot dag.
Og en stille sang om livet selv
i våre hjerteslag.
Ei hand å holde i
når sol skal gå ned.
Og vi aner at den tid vi har
vil fly av sted
og vi må følge med.

Her er målet som du så
i det fjerne.
Se at du får lov å bo
på en stjerne.
De enkle ting vi har
er selve nakne livet.
Gi ditt svar, du som har,.

Ei hand å holde i
når natt går mot dag.
Og en stille sang om livet selv
i våre hjerteslag.
Ei hand å holde i
når sol skal gå ned.
Og vi aner at den tid vi har
vil fly av sted
og vi må følge med

- Trygve Hoff -