Ukens to første dager gikk med til å være i tingretten. Det har vært krevende dager på mer enn en måte. Full konsentrasjon og fokus på det som foregår i rettssalen, lytte og notere om hva som har skjedd, saken belyses fra så mange sider som mulig og samtidig takle egne reaksjoner på det som kommer frem.
Etter slike dager blir jeg tankefull og har behov for å bearbeide tanker og inntrykk fra rettssalen. Også denne gangen. Man kommer tett inn på de ulike skjebnene, deres liv og historier. Jeg får et innblikk i en verden så fjernt fra mitt eget liv. Kontrasten til og forståelsen av at jeg selv har levd og lever svært beskyttet og trygt liv i forhold til skjebnene i rettssalen kan være overveldende. Det kan bli mye følelser som gjør det krevende å være objektiv og nøytral. Det er menneskelig og naturlig å få reaksjoner, men det er viktig å ikke la det ta overhånd. Hvis det skjer, utfører jeg ikke den oppgaven jeg er valgt for å gjøre; å lytte til forklaringer og vitnemål, vurdere bevisene og etter beste evne bidra til å utøve rettferdighet.
I en rettssak er det ingen vinnere. Blir den tiltalte funnet skyldig skal han/hun stå til rette for sine handlinger og sone sin straff. I saker der det er fornærmede som har blitt skadet eller på annen måte blitt utsatt for ulovlige handlinger kan de forhåpentlig oppleve å bli trodd, få sin oppreisning og kanskje komme et stykke lengre på sin vei til å legge det hele bak seg og komme seg videre. Men det er ingen vinnere. Men jeg tror på rettferdighet, ansvarliggjøring og oppreisning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar