Det går opp og ned for tiden. Etter nedturen hos legen i forrige uke har jeg hatt gode venner å støtte meg til. De lytter og kommer med gode innspill, spørsmål og kommentarer. Det er slitsomt, men godt allikevel. Etter nøye overveielse sendte jeg en lang epost til legen min der jeg forklarte hvordan jeg opplever dette. Jeg har lettere for å uttrykke meg skriftlig. Det kjennes ut som at økningen i dose på medisinen jeg tar har en effekt, og ikke bare på bivirkningene jeg kjenner. Jeg er trøtt til langt utpå dagen og vekten fyker oppover. Jeg har bedt om å få prøve annen medisin som ikke har disse bivirkningene. Det å holde vekta og å komme meg opp om morgenen er viktig for meg å mestre. Da trenger jeg i alle fall ikke medisin som kompliserer det! Medisinering eller ikke, jeg er fast bestemt på at jeg trenger og vil ha profesjonell hjelp til å lære meg metoder å styre egne reaksjoner og tanker når livet butter. Tidligere episoder sier meg at uten det vil det bare være et spørsmål om tid før det blir en ny runde. Dessverre....
Det er godt å kjenne at det begynner å lysne litt nå. Jeg har laget meg en arbeidsplan på jobben. Små og store oppgaver fordelt på hele uken. Det er viktig å ha noen mindre oppgaver som ikke krever så mye tid, men som genererer et kryss i margen for fullført.
Det skal lite til før jeg blir fryktelig sliten i hodet. Jeg må lære meg å balansere aktivitet og hvile. For en som har levd store deler av livet med høyt aktivitetsnivå i årevis er det en krevende oppgave. Å innse at kreftene ikke strekker til like mye som før er heller ikke enkelt.
Og jeg har noe fint å se frem til; om litt over to uker reiser jeg til varmere strøk! En uke med sol, varmegrader og hvile tror jeg blir bra! Men først skal jeg på enda et besøk til legen til mer samtale og vurdering. Det er slitsomt og utmattende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar