Et godt spørsmål

I går fikk jeg en mail fra en ukjent med følgende spørsmål:

Hei, skjer det noe spennende?

Jeg svarte nei og la til vinter, mørke, depresjon osv. Det utviklet seg etterhvert til en interessant samtale. For hver gang jeg ga noen ledetråder om livet mitt og hvordan det oppleves for tiden, kom det gode kommentarer og innspill tilbake.

I ettermiddag var jeg i gang med å skrive en lang og omstendelig mail om all elendigheten. Men jeg sendte den ikke. For det slo meg at jeg hadde svart feil og sendte et nytt svar på spørsmålet.

Ja, det skjer mye spennende i livet mitt for tiden. Jeg bygger mitt nye liv, blir kjent med både mine sterke og svake sider på nye måter. Jeg åpner meg sakte, men sikkert for det nye jeg har friheten til å prøve. Jeg snubler og faller, reiser meg og strever videre, jeg gråter sårt og inderlig, sørger over at livet tok en annen vending enn jeg hadde tenkt og prøver å forsone meg med det. Jeg nyter å komme hjem til min egen leilighet. Mitt sted der stillhet og fred rår. Noen ganger så stort og overveldende at jeg ikke helt takler det enda. Men det er mitt sted. Mitt hjem.

Jeg gleder meg stort over livet som ligger foran meg, selv om det innimellom skremmer min indre Ludvig; forsiktig og engstelig. Fryder meg over at jeg også har en indre Solan som freidig og glad tar for seg og gleder seg over livet. Jeg bygger mitt nye liv. Det er ikke bare lett å bryte mønstre og vaner som ikke bare er mine. Å gi lyd til min indre, vare og sårbare stemme - jeg heter Tone og mitt navn gjenspeiler meg som menneske. En symfoni av følelser og tanker, møysommelig satt sammen fra fødselen av. Nå arrangerer jeg symfonien på nytt, prøver meg frem i tonene som er meg. Ja, det skjer mye spennende i mitt liv!

Å leve er å være sårbar.
At jeg er følsom er ikke ensbetydende med at jeg er sårbar.
Jeg er sårbar fordi jeg lever!