fredag 29. juni 2012

Den som tror

... at det er enkelt å få bukt med stress, tar feil!

Veldig feil.

Jeg har også tatt feil. Det begynner jeg å forstå. Jeg er også utålmodig over at det tar tid.

Jeg fant denne illustrasjonen på nettet. Ikke lett å kalle det nyttig, men det er en bra oppsummering hvordan stress påvirker hele mennesket. Jeg kan fremdeles krysse av for fryktelig mange punkter på oversikten. Dessverre. 






Helbredelsen ligger ikke i å ta en 10-dagers tablettkur. Svaret ligger i en endring i livsstil. Noen faktorer i livet er ikke mulig å endre på uansett. Men det er mulig å endre på måten opplevelser, situasjoner og hendelser påvirker oss.

I dag var jeg hos en lege som må sies å være en ekspert på stress og stressmestring. Ifølge henne er det to måter som virker mot stress; mindfulness og yoga. Hun anbefaler boken Mindfulness - en vei ut av depresjon og nedstemthet av bl.a. av Mark Williams, John Teasdale og Zindel Segal.

Den står i bokhylla mi. På tide å ta den ut av bokhylla og lese videre i den. Og lytte til cden med meditasjonsveiledninger.

Sett deg i sofaen når du kommer hjem fra jobb, sett på cden og lytt! Sa legen. Det skjer absolutt ingenting og det er fryktelig vanskelig. Ikke gi opp, du lærer etterhvert.



Det er mye å lære i et nytt liv!
Det viktigste er at jeg har et nytt liv
- og at jeg lærer å elske igjen!

Jeg har ikke glemt det
selv om jeg er utålmodig.
Jeg gir ikke opp
- jeg lærer etterhvert!

onsdag 27. juni 2012

Støtte og oppmuntring



Det er godt når gode dager avløser hverandre! Selv om det er ting som ikke fungerer helt som jeg synes det skal, opplever jeg jo at det går fremover. Jeg gleder meg over fremgangene hver eneste dag. Og det en god hjelp å ha en klok sjef som ser og forstår, oppmuntrer og støtter! Det er en god ting å kunne være ærlig og komme med ønsker og tilbakemeldinger uten å føle meg dum eller utilstrekkelig.

Jeg er en utpreget systematiker. Derfor plager det meg mye at jeg fremdeles sliter med konsentrasjonen, evnen til å prioritere og strukturere det jeg skal gjøre. På jobb som privat. Det kan komme av mye, men jeg tror det er lurt å ikke bruke energi på å tenke på hvorfor, men heller bruke energien på å endre på dette. Jeg skjønner også at å endre på dette krever innsats og disiplin. Og jeg trenger støtte og oppmuntring underveis. Å ha en overordnet som er av samme støpning er godt. Også fordi han kjenner meg godt, vet hvordan jeg egentlig er og ikke minst; han begriper hvor plagsomt det er når en så sterk signaturegenskap kommer i bakgrunnen.

I dag har vi hatt et godt møte, lagt litt planer og jeg vet at jeg har støtte og oppmuntring i anstrengelsene det siste stykket tilbake til det normale.


Jeg er sterk fordi jeg kjenner mine svakheter
Jeg lever fordi jeg er en fighter
Jeg er klok fordi jeg har vært dum
Jeg ler fordi jeg har kjent sorg

Jeg må gå opp bratte bakker for å nå toppen
Jeg har et stykke igjen å gå, men til toppen skal jeg nå!




mandag 25. juni 2012

Mindfulness





Etter en tung vinter og vår har jeg et stort håp og ønske for denne sommeren. Å hjelpe kroppen til å gjenvinne balansen når det gjelder helse, energi og overskudd. Det er et stort arbeid som ikke er gjort i en håndvending. Målene og planene er mange, det er viktig å komme i gang, men det viktigste er å ikke gape over for mye på en gang!

I fjor sommer var jeg flink til å jobbe med matvanene mine. Det skal jeg gjøre i sommer også. På mange måter er det enklere å være mer nøye med maten om sommeren når hverdagsjaget er litt mindre. Bruke mer tid på matlagingen og lage mer mat fra bunnen av. Jeg trives på kjøkkenet så det blir hyggelige tider også når jeg er alene hjemme.

Noen av de møtefrie kveldene skal brukes til å være ute. Gå turer i skogen, øke farten gradvis og komme i gang med løpingen igjen. Jeg vurderer å bytte treningssenter til det som ligger nærmest hjemme. Det er dyrere, men jeg håper dørstokkmila blir adskillig kortere!

Det er en evig utfordring for meg å få nok søvn. Dessverre. Jeg undertrykker effektivt kroppens signaler om at den er sliten og trenger hvile. Dette gjør jeg fordi jeg føler at det er ting jeg må få gjort unna  før jeg legger meg. Det eneste som skjer er jo at alt mye lengre tid, i tillegg til at jeg blir bare enda mer sliten og stresset.

Jeg var avgårde og tok en mengde blodprøver forleden dag. Ren oppfølging og jeg tror ikke jeg kommer til å få noen overraskelser. Men med funnene om pollenallergien friskt i minne er det like greit å undersøke. Og skulle det være noe medisinsk som medvirker til at jeg stadig vekk er så sliten og tiltaksløs, ja da er det helt greit å få det svaret først som sist!

Men det viktigste jeg har tenkt å bruke litt tid på i sommer er å lære mer om mindfulness. Jeg har noen bøker og CDer liggende. Jeg begynte å lese og lytte i fjor sommer, men det rant ut i sanden. Mindfulness handler om å trene sinnet til å være tilstede her og nå, uten å bli styrt av tanker om fortid eller fremtid. Det skal være svært stressreduserende, føre til økt konsentrasjon og prestasjon. Akkurat noe for meg!


Selv den som skal flytte et helt fjell,
må begynne med å bære vekk små steiner.
 




fredag 22. juni 2012

Hverdagsvisdom




 

Det er utrolig hvor mye man får igjen hvis man våger å være litt åpen å lette litt på sløret. Da viser det seg fort at det er mange som har en historie å dele og veldig ofte er historiene mer eller mindre sammenfallende. I går var det en mamma jeg har kjent siden våre barn startet på skolen for elleve år siden. Hun gikk gjennom sitt samlivsbrudd for tre år siden. En sterk historie fra en dame som glødet av styrke, energi og forelskelse! Jeg gleder meg til det blir min tur!


Lykke
har ingenting
å gjøre med
omstendighetene i livet.
 
Det er basert
på din evne til å
akseptere de tingene
du opplever.

onsdag 20. juni 2012

Litt hverdagsluksus



Etter oppussingen har rydding, rengjøring og pynting av leiligheten vært hyggelig avkobling og trivelig syssel. De siste ukene har vært så hektiske at leiligheten bare har vært en seng å sove i, en etterhvert velfylt skittentøyskurv og uryddig lagersted. Og uka er langtfra over.

Da gjelder det å finne smarte løsninger for å komme i mål uten å være helt segneferdig når helgen kommer. Dermed ble det slik at jeg rydder og jeg unner meg litt hverdagsluksus og lar vaskedamen gjøre resten.

Det blir godt å komme hjem i kveld etter nok en lang dag, kjenne lukten av nyvasket leilighet og bare slenge meg ned på sofaen og nyte det!

tirsdag 19. juni 2012

Hverdagsliv og stressmestring




Det er når hverdagene setter inn at det egentlige arbeidet starter. Det er da det er viktig å holde fast på det som gjør at en god dag avløses av den en ny og stadig nye. Så enkelt og så vanskelig!

For noen dager siden fikk jeg et svar til på hvorfor jeg har vært så utmattet denne våren. Etter noen gode år med allergivaksine mot bjørkepollen er allergien nå nesten like plagsom som før. Skuffende, men en stor trøst allikevel. I pollensesongen blir jeg fryktelig trettbar som det heter, i tillegg til såre øyne og nese. Jeg blir rett og slett utmattet. Det fører til at jeg forsøker å presse meg til å stå på mer, både fysisk og psykisk. En slik løsning fungerer ikke i mange uker. Det utløser fortvilelse og stress og så har jeg det gående. Jeg trodde lenge at dette var en etterreaksjon og utbrenthet, men tvilen gnog i bakhodet, dette kunne ikke være (bare) det. Det er en lettelse tross alt å få den beskjeden. Til høsten starter jeg på tre nye år med allergivaksinering. Det er tidkrevende, men verdt det! Jeg har fått en påminnelse nå på hvor plaget jeg er, jeg er tilbudt muligheten til å gjøre noe med det og jeg vet at vaksinen virker. Da er det ikke noe å tvile på i det hele tatt! Timene i sofaen hos allergologen er gode, de. Der slapper jeg av!

Jeg har også innsett at jeg er utbrent. Det har ikke vært lett å akseptere, jeg har kjempet imot med det lille jeg har hatt av krefter. Jeg våger å si det også. I det siste ukene har jeg jobbet mye med å kjenne igjen hva som skjer med meg når stresset tar over, når det begynner å koke i hodet. Når det skjer stopper jeg opp, flytter meg vekk fra situasjonen slik at jeg kan puste og roe meg ned. Da først er det mulig å tenke klart på hva som utløste det, hva som skjedde og hva jeg kan gjøre for å finne en løsning. Jeg er stolt over å ha forstått dette og at jeg er i stand til å gjøre noe med det!

Jeg er roligere på singeltilværelsen nå. Det er fremdeles mye jeg savner og lengter etter. Men også jeg må ta en ting om gangen! Slik det er nå har jeg hverken overskudd eller tid til å møte noen ny. Trist, men sant. Men for en motivasjon til å gjøre noe med tilstanden, da! Men jeg har det ikke travelt, en kjæreste er ikke alt i livet. Jeg har det godt likevel.

En venninne som også har vært gjennom en skilsmisse, sa forleden dag: " Det var så lenge siden jeg hadde elsket. Ikke elske, men å elske noen!" Jeg har tenkt mye på det. Hva er å elske noen? Et interessant spørsmål å filosofere over.

Nå gleder jeg meg til åtte deilige sommeruker uker uten et eneste kveldsmøte! Tid til å komme hjem, lage middag, pusle litt hjemme og slappe av. Tid til å trene, være sosial og gjøre andre ting. Banalt? Ja, kanskje. Men for meg er det livsviktig!




SINGLE



Doesn't have to mean lonely...

Single simply means

I'm resting my heart
until it's ready to love again!