Det er når hverdagene setter inn at det egentlige arbeidet starter. Det er da det er viktig å holde fast på det som gjør at en god dag avløses av den en ny og stadig nye. Så enkelt og så vanskelig!
For noen dager siden fikk jeg et svar til på hvorfor jeg har vært så utmattet denne våren. Etter noen gode år med allergivaksine mot bjørkepollen er allergien nå nesten like plagsom som før. Skuffende, men en stor trøst allikevel. I pollensesongen blir jeg fryktelig trettbar som det heter, i tillegg til såre øyne og nese. Jeg blir rett og slett utmattet. Det fører til at jeg forsøker å presse meg til å stå på mer, både fysisk og psykisk. En slik løsning fungerer ikke i mange uker. Det utløser fortvilelse og stress og så har jeg det gående. Jeg trodde lenge at dette var en etterreaksjon og utbrenthet, men tvilen gnog i bakhodet, dette kunne ikke være (bare) det. Det er en lettelse tross alt å få den beskjeden. Til høsten starter jeg på tre nye år med allergivaksinering. Det er tidkrevende, men verdt det! Jeg har fått en påminnelse nå på hvor plaget jeg er, jeg er tilbudt muligheten til å gjøre noe med det og jeg vet at vaksinen virker. Da er det ikke noe å tvile på i det hele tatt! Timene i sofaen hos allergologen er gode, de. Der slapper jeg av!
Jeg har også innsett at jeg er utbrent. Det har ikke vært lett å akseptere, jeg har kjempet imot med det lille jeg har hatt av krefter. Jeg våger å si det også. I det siste ukene har jeg jobbet mye med å kjenne igjen hva som skjer med meg når stresset tar over, når det begynner å koke i hodet. Når det skjer stopper jeg opp, flytter meg vekk fra situasjonen slik at jeg kan puste og roe meg ned. Da først er det mulig å tenke klart på hva som utløste det, hva som skjedde og hva jeg kan gjøre for å finne en løsning. Jeg er stolt over å ha forstått dette og at jeg er i stand til å gjøre noe med det!
Jeg er roligere på singeltilværelsen nå. Det er fremdeles mye jeg savner og lengter etter. Men også jeg må ta en ting om gangen! Slik det er nå har jeg hverken overskudd eller tid til å møte noen ny. Trist, men sant. Men for en motivasjon til å gjøre noe med tilstanden, da! Men jeg har det ikke travelt, en kjæreste er ikke alt i livet. Jeg har det godt likevel.
En venninne som også har vært gjennom en skilsmisse, sa forleden dag: " Det var så lenge siden jeg hadde elsket. Ikke elske, men å elske noen!" Jeg har tenkt mye på det. Hva er å elske noen? Et interessant spørsmål å filosofere over.
Nå gleder jeg meg til åtte deilige sommeruker uker uten et eneste kveldsmøte! Tid til å komme hjem, lage middag, pusle litt hjemme og slappe av. Tid til å trene, være sosial og gjøre andre ting. Banalt? Ja, kanskje. Men for meg er det livsviktig!
SINGLE
Doesn't have to mean lonely...
Single simply means
I'm resting my heart
until it's ready to love again!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar