Snart helg

Snart er det helg to to dager fri. Ingen planer for helgen, bare være alene og i ro. Jeg har sett frem til denne helgen i flere uker. Og likevel er jeg urolig og kjenner at jeg er litt stresset for det. Merkelig. Eller nei, det er ikke det. Det er litt som å kjøre karusell. Når den stopper trenger kroppen litt tid på å stille seg om til vanlig fart igjen.

Det er ingen grunn til å være urolig over å ha tid til meg selv. Det er noe jeg ønsker og trenger. Det er godt å være alene. Det er godt å slappe av. Det er godt å sove.

I kveld kommer en god nabo innom for å sette akupunkturnåler i ørene mine. De skal settes i punkter som påvirker stress, anspenthet og uro. Jeg håper det vil være med på å roe meg ned.

Jeg ligger fremdeles langt etter med alt papirarbeidet. Det er ikke godt å sitte hjemme å holde på med det. Det ligger store bunker med papirer - uoverkommelig og stressende. De ukene sønnen min ikke bor hos meg har det hendt at jeg har rigget meg til på hans rom. Det har fungert sånn passelig. Heldigvis har jeg tilgang til et rom som jeg kan bruke. Så jeg skal ta med alle papirene dit og lage meg et kontor det. Der er det plass til å sortere alt sammen utover et stort bord. Kanskje er flere mindre bunker litt mindre uoverkommelige enn en stor? Jeg tror det. Kanskje det kan være mer overkommelig å sette av en time, gå dit og jobbe den timen og så gå hjem til meg selv igjen? Jeg tror det.