Etter noen dager med hormoner i strie strømmer er det godt å være i normal gjenge igjen. Som vanlig kom det som "julekvelden på kjerringa" denne gangen også. Slutter ikke å forundre meg over det.
Litt tankefull i dag, men det skyldes ikke hormonene, ei heller at det er noe spesielt som plager meg. Jeg møtte en dame i går som ga meg en mektig opplevelse. Uten å kjenne meg eller vite noe om meg fortalte hun hva kjernen til det jeg tidvis strever mye med er. Dypt personlig og rett på sjela. Det ble en interessant og spennende samtale om det viktigste i livet; tillit og kjærlighet. Jeg er en grubler og analytiker, plukker det meste fra hverandre, snur og vrir på det. Men essensen i denne spesielle samtalen føler jeg ikke noe behov for å analysere eller gruble over. Jeg lar det synke inn og med litt stille refleksjon og forundring går det opp lys etter lys for meg. Brikker faller på plass.
Det er mer mellom himmel og jord enn vi aner. Min reise i livet har såvidt begynt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar