Endelig fredag

Endelig fredag! Helgen innledes med hjemmelaget pizza, rødvin og avslapping i sofaen sammen med sønn og niesen. Jeg gleder meg! Som alltid når vi har hjemmelaget pizza, stikker sønnen en etasje ned med litt pizza verdens beste nabo, reservemor og reservebestemor. Det er en tradisjon vi har hatt siden vi flyttet inn. Hun setter stor pris på denne serveringen, vi også!

Inspirert av en god venninne, har jeg begynt å jobbe med forholdet mitt til mat igjen. Jeg har latt det skli ut en stund nå, ikke spist nok, ikke spist ofte nok og ikke spist riktig. Det straffer seg. Min sarte mage har vært i ulage lenge. Motivert av min venninne har jeg tatt tak igjen. Jeg spiser fire ganger om dagen og bruker en nettjeneste til å registrere det jeg spiser. Målet er ikke først og fremst å gå mer ned i vekt, men å spise nok slik at jeg får nok energi i det daglige. Allerede etter en knapp uke er magen mye mer fornøyd. Etterhvert vil kroppen forstå at den får næring regelmessig og trenger ikke oppføre seg som et ekorn.

Det har blitt mange sene kvelder denne uka også, det toppet seg onsdag kveld ved at jeg ble sittende og jobbe til klokka halv fire på natten. Jeg leste en epost samtidig som jeg pusset tennene og kjente at stressnivået gikk rett gjennom taket. Skjønte at jeg ikke kom til å få sove. Jeg kjente på reaksjonen. Det var ingen god følelse, hverken i kroppen eller i hodet. Men jeg knakk ikke sammen. Jeg fikk ikke fluktfølelsen som jeg har fått tidligere. Det er en stor forskjell. Veldig stor forskjell. Jeg var i stand til å tenke på hva jeg kunne gjøre for å komme meg gjennom reaksjonen. Jeg valgte å prøve å sette meg ned og gjøre den oppgaven som var årsaken til eposten og reaksjonen min.

Tidligere på kvelden hadde jeg vært hos verdens beste frisør og kontrollfriken meg lot frisøren bestemme både farge og sveis. Ikke store greiene for mange, men for meg er det en litt større sak. Jeg ble kjempefin og jeg er veldig fornøyd! Poden fikk også ordnet luggen sin og kjæresten var med. Alle tre endte vi på besøk i frisørens nabolag og hadde en trivelig og avslappende kveld.

Da eposten kom var jeg veldig sliten etter en fin kveld og klar til å prøve å sove, men det ble ikke slik. Jeg fikk i stedet gjort unna noe som har tynget meg lenge. Sliten og trøtt var jeg likevel lettet og fornøyd. Jeg mestret stressreaksjonen. Det er viktigere å huske på enn at tidspunktet var fullstendig feil. Å oppleve, å føle mestring er svært viktig for oss alle. Og i natt som jeg bedre enn jeg har gjort på flere uker! Endelig fredag!

Høstvær

Høsten er på fremmarsj. Strålende sol på høstblå himmel. Mørkere kvelder. Klar luft. Dugget på bilen avslører at det har vært under null i løpet av natten. Løvverket på trærne mister sin grønne farge og høstens vakre farger maler seg frem i naturen. Jeg prøver å stoppe opp litt og være i dette en liten stund. Trekke pusten og senke skuldrene en stakket stund.

Jeg liker høsten, jeg. Selv om det bærer uunngåelig bud om vinter, snø og mørke. En tid jeg ofte synes er tung å komme gjennom. Jeg bruker en del tid gjennom høsten å forberede meg på det. Om sommeren når det er lyst og varmt, har vi fri. Vinteren som er mørk og kald, da jobber vi. Men jeg tror ikke det hadde vært bedre om det hadde vært omvendt. Pakker oss inn i varme klær, krummer nakken og jobber oss gjennom mørketida på mer enn en måte. Så våkner vi til igjen når dagene blir lengre og lysere. Kanskje er det like greit å ha fullt fokus på jobb og hverdager så glemmer vi årstiden vi er i?

Neida, jeg sturer meg ikke gjennom vinteren. Jeg forsøker å ikke gjøre det i alle fall. Men jeg er bevisst på å finne måter å bryte negative mønstre og ikke la mørketida ta over i tankene mine. Å hygge meg! Det er viktig for meg. Når mørket rår lar jeg rommene farges og varmes ekstra av levende lys. Jeg kryper under et varmt pledd med en god kopp te eller et glass vin og slapper av før kvelden går mot natt. I år har jeg tenkt å prøve meg med en god bok i tillegg. Eller bare la tankene få flyte fritt en stund. Å være i øyeblikket. Viktig det.

Latmannsliv, husarbeid og papirarbeid

Jeg fant dette skiltet i en butikk i sommer engang. Tankevekkende samtidig som det har både humor og ettertanke i teksten. Jeg kjøpte det ikke, men tok et bilde. Da trenger jeg jo ikke være hjemme hos meg selv for å lese påminnelsen.

I dag er jeg meg selv som blir tatt vare på. Det har vært realt latmannsliv det meste av dagen. Sen og langsom frokost med en stor kopp te. Kaffe etter det. TV-titting henslengt på sofaen. Det er noen uker siden sist jeg hadde en slik søndag. Og det gjør godt, virkelig godt. Stadig med litt fårlig samvittighet, burde trene, burde drive med papirarbeid, burde være sosial. I dag er min dag, og bare min. OK, så vasker jeg klær, pusler litt og rydder. Jeg har ryddet sommersandalene opp på loftet og forbereder meg på å pakke bort sommertøyet. Jeg skal ikke på reise til varmere strøk i høst. Det skal sønnen min. Jeg unner han det. Og er litt misunnelig. Noen dager med sol og varme hadde ikke vært å forakte det nå.

Jeg besøkte en av mine beste venninner i går. Hun stod på farten til en uke ferie i varmere strøk hun også. Et hjertevarmt, direkte og fantastisk menneske - jeg er så glad i henne! Vi snakket om vennskap og hvorfor vi er viktige for hverandre. Vi løper ikke ned dørene til hverandre og det kan gå uker mellom hver gang vi sees, men vi rydder alltid plass for hverandre når vi skjønner at den den andre trenger det. For meg er det kjernen i et vennskap. Å vite at hun er der for meg, uansett. Og hun har alltid noe klokt å si. Hun kjenner meg så godt at hun ofte kan sette ord på tanker og følelser jeg selv ikke får ut.

Min uselviske nabo kommer stadig innom, veksler noen ord og setter nåler i ørene mine. Det har blitt et godt rituale for meg nå. Jeg sørger for å spise før hun kommer slik at jeg kan sette meg eller legge meg ned og slappe av på sofaen en times tid mens nålene gjør sin jobb. Kroppen har lært det nå, det kjennes godt og det gjør godt.

En god venn minner meg stadig på det; denne dagen kommer aldri igjen, hvordan vil du huske denne dagen?

Jeg vil huske denne dagen som en av de dagene da jeg tillot meg selv å slappe av, å hvile. Først. Og at jeg rolig puslet med litt papirarbeid på slutten av dagen.

Gode tider

Det er godt å være for tiden. Godt å kjenne at summen av alle anstrengelser og hardt arbeid merkes på mange områder. Først og fremst på et mer stabilt humør og mindre stressfølelse.

At jeg har en åpen innstilling til mye i livet er ikke noe nytt for de som kjenner meg. I dag var jeg innom en side hvor man kan trekke et tarotkort og få en spådom. Noen ganger får jeg et kort som treffer midt i blinken. I dag er en slik gang. Kortet heter To stokker og den generelle teksten traff meg
midt i hjertet.
 

"Indre fred er en spesiell gave. Beskytt den, men klamre deg ikke til deg. Du vil nå ha stort utbytte av å se virkeligheten i øynene. Du forestiller deg vanskeligheter som ikke er så ille som du tror. Se på situasjonen og tenk positivt

Våg å være

 

Det føles som siste dagen før ferien var for en evighet siden. Og så er det bare fem uker. Det har gått fort. Fryktelig fort. Tre uker i jobb etter den fineste ferien jeg har hatt.

Jeg var stresset og veldig spent før ferien. Spent på hvordan min første ferie som singel ville bli. Gruet meg litt for det. Nå vet jeg hvordan det var. Det var helt supert! Jeg opplevde så mye at allerede etter de fem første dagene hadde jeg en følelse av å ha vært borte i flere uker. Det var så mange fine opplevelser, som jeg ønsket meg og hadde valgt selv. Avslapping og tid til å være i ro. Jeg nøt hvert sekund både på helgeturen hjem til familien min og på aleneturen til Berlin.

Ferien sammen med eksmannen og sønnen gikk også greit. Litt kleint de første par dagene, men det gikk seg til etterhvert. Jeg kjente litt på noen av de gamle følelsene, men hadde gode og nære venner utenfor som tok imot tanker, følelser, frustrasjoner, tårer og ikke minst også gleden og som støttet meg og oppmuntret meg. Alt i alt gikk det veldig fint.

Vel hjemme i hverdagen igjen er det godt å kjenne at jeg i løpet av to uker ferie klarte å opparbeide et bitte lite overskudd. Å komme tilbake til min hverdag er som å hoppe på en tredemølle som går i full fart, det er ikke helt lett. Det er en utfordring å ikke miste dette overskuddet. Men det aller viktigste er å beholde roen i hodet og kroppen, å holde stresset på avstand!

Gjennom disse fem ukene har jeg hatt så mange oppturer, gleder og fine dager!

Jeg har gått alene på restaurant i Berlin, med ryggen rak og hevet hode. Spist middag og kost meg med maten.

Jeg har lest tre fantastiske bøker i sommer. Bøker som har fått meg til å skoggerle, gråte og reflektere.

Jeg har hatt mange flotte opplevelser med hobbyen min. En hobby som enkelt sagt handler om tre ting; tilstedeværelse, slappe av og puste. I tillegg til 20-30 andre oppgaver. Men uten de tre første blir det vanskelig med alle de andre oppgavene.

Jeg har ikke gått i grublefella en eneste gang! Jeg trenger ikke lese så langt bakover i mine egne skriverier for å se hvor fort og hvor ofte jeg har gått i den.

Jeg har blitt en mestringsjunkie! Herlig!

VÅG Å VÆRE

Våg å være ærlig
våg å være fri
våg å føle det du gjør
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar
ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?

Våg å være nykter
Våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil -
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
og at du er sann!
 

- Hans Olav Mørk -