Høsten er på fremmarsj. Strålende sol på høstblå himmel. Mørkere kvelder. Klar luft. Dugget på bilen avslører at det har vært under null i løpet av natten. Løvverket på trærne mister sin grønne farge og høstens vakre farger maler seg frem i naturen. Jeg prøver å stoppe opp litt og være i dette en liten stund. Trekke pusten og senke skuldrene en stakket stund.
Jeg liker høsten, jeg. Selv om det bærer uunngåelig bud om vinter, snø og mørke. En tid jeg ofte synes er tung å komme gjennom. Jeg bruker en del tid gjennom høsten å forberede meg på det. Om sommeren når det er lyst og varmt, har vi fri. Vinteren som er mørk og kald, da jobber vi. Men jeg tror ikke det hadde vært bedre om det hadde vært omvendt. Pakker oss inn i varme klær, krummer nakken og jobber oss gjennom mørketida på mer enn en måte. Så våkner vi til igjen når dagene blir lengre og lysere. Kanskje er det like greit å ha fullt fokus på jobb og hverdager så glemmer vi årstiden vi er i?
Neida, jeg sturer meg ikke gjennom vinteren. Jeg forsøker å ikke gjøre det i alle fall. Men jeg er bevisst på å finne måter å bryte negative mønstre og ikke la mørketida ta over i tankene mine. Å hygge meg! Det er viktig for meg. Når mørket rår lar jeg rommene farges og varmes ekstra av levende lys. Jeg kryper under et varmt pledd med en god kopp te eller et glass vin og slapper av før kvelden går mot natt. I år har jeg tenkt å prøve meg med en god bok i tillegg. Eller bare la tankene få flyte fritt en stund. Å være i øyeblikket. Viktig det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar