Ingenting vipper meg mer ut av funksjon enn en overdose med hormoner! Det hjelper ikke at kalenderen blinker en velmenende advarsel mange dager i forveien. Eller at de fysiske signalene ikke er til å misforstå eller ignorere - også det mange dager på forhånd. For når det hele eksploderer som den største raketten på nyttårshimmelen så både kropp og hode bråstopper - da går verden under likevel...
Jeg er knallflink til å blokkere disse dagene ut av hukommelsen, for sannelig blir jeg ikke like overrasket hver eneste gang! Men èn ting forundrer meg like mye; hvorfor i alle dager er det komplett umulig å lykkes med berolige meg selv med at dette skyldes hormoner, at det går fort over og at verden slett ikke raser sammen?!
Hele separasjonsprosessen er en kontinuerlig berg og dalbane. Det er til tider ekstremt belastende både fysisk og psykisk. Jeg jobber hardt med å ta vare på meg selv. Og jeg bruker mer tid enn vanlig til å kjenne etter hvordan jeg faktisk har det. Da er det heller ikke uventet at en overdose med hormoner på toppen er nok til å sette hele dama ut av funksjon en stund.
Heldigvis går det fort over! I dag ler jeg godt og hjertelig av gårsdagens mange strabaser!
Jeg minner meg selv på at det er ikke uten grunn at jeg bør ta akupunktur og fotsoneterapi fast hver måned. Av alle ting jeg har prøvd for å holde hormonspetakkelet i sjakk er det nettopp det som fungerer best for meg. Og jeg tror sannelig at jeg skal innføre noe nytt; å være så grei med meg selv at neste gang dette skjer så avlyser jeg alle avtaler og tar en rolig kveld hjemme i sofaen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar