Ettervirkninger

Jeg var forberedt på ettervirkninger av denne prosessen, men at det skulle gi seg utslag som senebetennelse i armene var nokså overraskende! Det kalles også musearm og skyldes i hovedsak den ensidige belasningen armer, skuldre og nakke er gjenstand for i en stillesittende arbeidshverdag. Ikke rart at fysisk arbeid i form av oppussing, husvask og annet fort kan føre til at belastningen blir for stor. Så her sitter jeg da, og knasker betennelsesdempende piller, venner meg til ergonomisk tastatur og har flyttet skjerm og tastatur til en annen plassering på min hev/senke-pult på jobben. Jeg trenger to friske armer - fort!

Men ellers er det solskinn og gode dager. Hadde en flott tur utendørs i solskinnet på søndag. Godt å kjenne at sola varmer, småfuglene synger og høre lyden av snø som smelter! Det er snart vår!

Ukeslutt

Mange timer god og tung søvn i natt, frokost, kaffe og nyheter på iPaden ved barbordet på kjøkkenet er en god start på dagen. Men en arbeidsdag i motbakke ble det likevel. Det flotte vinterværet ute - har lengtet ut i hele dag - samtidig som jeg er sliten og ukonsentrert. Godt det snart er helg med eneste plan å slappe av og kose meg. Og ta noen korte økter med opprydding innimellom. Fikk et tips her om dagen om å sette av en viss tid til en oppgave og gjøre så mye du rekker på den tiden. Men om været holder seg like fantastisk i helgen MÅ jeg ut og gå! Frisk luft, musikk og rask gange i joggeskoene er tingen.

Men slappe av og kose meg er viktigst likevel. God helg til dere som er innom her og leser!

Hvor ble kreftene av...?

Litt utpå ettermiddagen i dag var det plutselig tomt for krefter. Jeg hadde fremdeles mye jeg skulle ha gjort på jobben i dag, men jeg skjønte at det ikke var noen hensikt å presse meg til å gjøre meg ferdig. Det eneste jeg ville oppnådd med det er å kjøre meg enda lenger ned slik at psyken får en knekk også. Det vil jeg ikke! Så jeg gikk. Med dårlig samvittighet og tunge skritt ut døren. Innom butikken for å handle middag og hjem. Til middag, sofaen og avslapping.

Det er utrolig deilig å sitte i sjeselongen på sofaen, under et godt teppe, med PCen i fanget og slappe av litt før jeg rusler til naborommet og senga mi som er akkurat like god som sofaen! Minimalt med rydding i dag, det kan vente. Akkurat nå er det viktigst å la kroppen få rydde opp i seg selv.


You can't reach for anything new if your hands are still full of yesterday's junk....

Hverdagsliv

Denne uken er sønnen hos meg og jeg vektlegger at vi lever et vanlig hverdagsliv. Jeg sovner lett og sover godt i senga mi og gleder meg til at sofaen kommer i morgen. Men den største suksessen tror jeg likevel er spisebordet. Det blir hyggelig samtale med sønnen over middagen, noe vi begge setter stor pris på!

Det som skal gås gjennom og ryddes opp i får vente til helgen og neste uke. Jeg kjenner godt at jeg er sliten nå, rett som det er tar jeg meg selv i at jeg har stoppet opp med det jeg holder på med og har koblet helt ut. Tror ikke jeg tenker på noen verdens ting i disse time-outene, heller. Bare tatt en pause.

Neste uke blir den første uka jeg bor alene. Jeg må innrømme at jeg er litt spent på hvordan det blir. Jeg trenger å være hjemme, ordne ferdig, slappe av og bo meg til. Og jeg regner med at jeg kommer til å bli både rastløs og litt urolig. Vanen med å sitte på jobben til godt etter seks på ettermiddagen vil jeg også snu om på. Jeg har en del å tenke på når det gjelder å etablere meg som aleneboer, jeg har tross alt ikke bodd alene på nærmere tjue år.


Forleden dag kom jeg over dette visdomsordet:

Lykken er ikke fravær av problemer, men evnen til å takle dem.

Jeg tror vi i stor grad selv kan selv velge hvordan vi møter utfordringene i livene våre. Noen ganger må vi akseptere det som skjer. Andre ganger må vi lære oss å akseptere at forutsetningene er/blir anderledes enn vi ønsket. Atter andre ganger ble det faktisk slik vi trodde eller håpet det skulle bli. Å leve er ikke enkelt. Å finne nye veier å gå kan oppleves som vanskelig og innimellom umulig. Å ta sjanser kan iblant oppleves som at man er i fritt fall.

Livet kommer ikke med bruksanvisning, vi må prøve og feile, prøve og lykkes. Min måte å leve på, fungere på, løse problemer og angripe utfordringer passer kanskje ikke for andre. Og kanskje passer det ikke for meg selv heller om en stund. Men det er her og nå jeg lever og det er øyeblikket jeg kan gjøre noe med!

Denne vinteren har vært en lang reise for meg, en reise som har lært meg utrolig mye om meg selv, hva jeg tror på, hva jeg er i stand til å utrette og hva jeg er villig til å kjempe for å oppnå. Det har skjedd mange forandringer i livet mitt de siste månedene. Jeg har grått meg gjennom stunder av dyp fortvilelse, sorg og savn, og blitt overveldet av øyeblikk med glede, ro og intens lykke. Nå gleder jeg meg til at stresset avtar og kropp og sjel faller til ro med alt dette nye.

Det nye hverdagslivet har startet - jeg har gode dager!

Å risikere

Å le er å risikere å bli tatt for å være dum.
Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental.
Å komme en annen i møte er å risikere å bli involvert.
Å vise følelser er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg.
Å gi uttrykk for sine ideer, sine drømmer, er å risikere å tape ansikt.
Å gi kjærlighet er å risikere å ikke få noe igjen.
Å leve er å risikere å dø.
Å håpe er å risikere fortvilelse.

Men du må risikere noe, for den største faren i ditt liv er å ikke risikere.
Den personen som ikke risikerer noe gjør ingen ting, har ingen ting, er ingen ting. 
Han kan kanskje unngå lidelse og sorg, men han kan rett og slett ikke forandre seg, føle, vokse, elske - leve.
Lenket til sine holdninger er han en slave, han har forspilt friheten.

Bare en person som risikerer er fri.

av Hugo Prather (oversatt av Eirik J. Irgens)

Noe å tenke på

Jeg kom over dette sitatet for noen dager siden - kloke ord fra en stor mann!


Keep away from small people who try to destroy your dreams and life ambitions. Small people always do that, but the really great make you believe and know that you too can become as big as them.

Hold deg vekk fra små mennesker som forsøker å ødelegge dine drømmer og livsambisjoner. Små mennesker gjør alltid det, mens de riktig store får deg til å tro og kjenne at også du kan bli like stor som dem.


- Mark Twain -

Å vere i livet

Det bobler i hodet, tankene spretter hit og dit. Det bobler i kroppen, rastløs og forventningsfull. Kjennes nesten ut som jeg har fått i meg altfor mye koffein - uro overalt!

All denne boblingen til tross, om natten er jeg stort sett i drømmeland - utrolig nok! Jeg trenger å sove og klok etter mange søvnløse netter prøver jeg ikke engang å sovne på egenhånd nå. Jeg bytter litt på med hva jeg lytter til. Det kan være meditasjon/avspenningsøvelser, gregoriansk kirkemusikk, rolig klassisk musikk eller det jeg kaller for spa-musikk. Første musikkstykket på musikken jeg bruker nå varer i 17 minutter, jeg er i drømmeland lenge før det. Det hender jeg våkner i løpet av natten, viklet inn i ledninger. Jeg famler i halvsøvne, samler sammen ledningen, stapper det under hodeputa eller legger det på nattbordet - og sovner igjen. Andre morgener våkner jeg av at ørepluggene og ledningen ligger pent sammenkveilet på nattbordet. Det er mye rart vi gjør i søvne!

Ute skinner solen, det er en praktfull vinterdag - det er godt å være i livet!

På søndag er det morsdag, for meg blir den spesiell. Nesten like spesiell som den aller første for 16 år siden. Dette diktet har jeg på oppslagstavla ved kontorpulten min. Les det og finn din egen mening i versene!

Å vere i livet - tre vers til mor

Dette: Å vere i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og lét deg få kjenne deg rik.

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølve er.

Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,

og lar deg få kjenne,

når alt blir gjort opp,

at meir enn du gav, fekk du att.

- Halldis Moren Vesaas -

Jeg ser det nå

Jeg ser det nå

mitt nye liv.

Fremtiden min

som jeg har kjempet for.

Med alt jeg har av krefter og energi.

Jeg ser det så klart

Et nytt liv med blanke ark

og allerede med farger og innhold.

Ikke fylt med det som var,

men tanker om det som skal bli!

***

 

Først trodde jeg ikke det var mulig

- og turde ikke prøve.
 

Så skjønte jeg at jeg måtte

- og hadde ikke krefter.
 

Etterhvert forstod jeg at jeg ville

- men frykten var for stor.
 

Endelig klarte jeg å begynne

- jeg var klar til å kjempe!

***

 

Jeg ser det nå - mitt nye liv.

Jeg har kjempet, grått og vært langt nede, det var så langt igjen.

Jeg ser det nå - mitt nye liv.

Det er ikke lenge igjen før jeg kan lukke boka med det livet som har vært.

Jeg ser det nå - mitt nye liv!

Jeg er klar til begynne å leve mitt nye liv og fylle det med innhold.

***

Ønsket om å leve er størst og livet vant! Jeg vant!

***

Det är nu som livet är mitt!

Den gode samtalen

En god samtale er viktig! Å stille seg åpen for hva samtalepartneren har på hjertet, lytte til det som blir sagt og det som ikke blir sagt, ta imot og gi tilbake. Å se og bli sett. Støtte og bli støttet. Og ikke minst; ha det hyggelig! Dette har jeg savnet dypt og intenst, men det er først nå jeg forstår hvor stort savnet har vært.

For mange av oss er tid en knapp ressurs, derfor er det så viktig hvordan vi velger å disponere denne tiden. Om samtalen er på telefon, i sofaen, ute på tur eller andre steder spiller ikke så stor rolle, i alle fall ikke for meg. Så lenge det lages rom og tid til samtale.

Mine venner er viktig for meg, denne vinteren har vist meg hvor mye de betyr! Jeg er sikker på at denne perioden hadde vært mye tyngre å komme gjennom hvis jeg ikke hadde hatt tryggheten i at støtte, oppmuntring og omsorg bare er et tastetrykk unna. Og endelig har jeg fått dele det med den nærmeste familien min.

En annen samtale som er viktig er den jeg har med meg selv, hvordan jeg tenker om meg selv, behandler meg selv,  det jeg tenker på og opplever. I mange år har den vært preget av negativitet, dårlig tro på meg selv og mine evner. Destruktivt og ødeleggende! Jeg har jobbet hardt med å snu på dette. Jeg har begynt å like meg selv igjen, har større tro på meg selv og at jeg kan! Bloggingen har på blitt en del av samtalene jeg har med meg selv. Jeg bruker ofte lang tid på å formulere det jeg vil uttrykke, leter etter ordene og finne formuleringene som føles riktig. En langsom og lyttende samtale med meg selv. Noen ganger er jeg lei meg og gråter når jeg begynner å skrive og innen jeg er ferdig har jeg kvittet meg med de vonde tankene og følelsene. Andre ganger er jeg tankefull og trenger å sette ord på tankene. Atter andre ganger er jeg glad og lykkelig.

Det hender jeg leser det jeg har skrevet. Iblant føles det som om det ikke er jeg som er forfatteren når jeg leser om tunge dager og vanskelige følelser. Snodig! Men det viser hvor store forandringene er og hvor langt jeg har kommet på min nye vei. Det er noen ganger litt trist å lese om de tunge tankene, men gleden over at det forhåpentlig er et tilbakelagt stadium er stor og vedvarende!

It's hard to smile when it hurts the most

Startet dagen med intens opprydding etter en vond kveld i går. Jeg var sliten og uforberedt og klarte ikke å beholde roen da det begynte. Ordene som kom gjorde ufattelig vondt og de spredte seg som gift i tankene mine, jeg klarte ikke å få de til å forsvinne. Ordene fikk overtaket og overmannet meg; alt er min skyld, min feil og mitt ansvar. De gamle tankene om at jeg ikke er verdt noe, ikke kan, ikke duger, og at alle som kjenner meg snart kommer til å gjennomskue meg krøp også frem fra mørket.

I det senere har det gjort godt å gråte, men ikke i natt. Det gjorde fryktelig vondt. Alt jeg hadde jobbet så hardt for å overvinne og legge bak meg var borte.

Det ble lange timer i mørket i natt mens kampen for å stoppe de destruktive tankene pågikk. Når det gjør som mest vondt å tenke, å kjempe, lindrer det ofte å søke tilflukt i musikken. Jeg lå i timevis og lyttet til rolig musikk og konsentrerte meg om å la musikken fylle kropp og sjel. La musikken hjelpe meg til å finne ro, og krefter til å møte en ny dag og ta opp kampen i dagslys.

I dagslys mister mange av nattens monstre sin kraft og de destruktive tankene blir lettere å overvinne. Med sterke oppmuntringer fra nære, gode venner og knallhard jobbing med å styre tankene tilbake til at det er jeg som bestemmer over tankene mine, gjenvinner jeg balansen. Gradvis.

Det som ble sagt i går er giftig avfall og behandles deretter.

Det er vanskelig å smile når det gjør vondt, det er sant. Men jeg smiler. Ubeskrivelig sliten, men jeg smiler! Jeg løfter blikket - og retter det langt fremover!

Fix you (Coldplay)

When you try your best but you don't succeed

When you get what you want but not what you need

When you feel so tired but you can't sleep

Stuck in reverse

And the tears come streaming down your face

When you lose something you can't replace

When you love someone but it goes to waste

Could it be worse?

Lights will guide you home

And ignite your bones

And I will try to fix you

And high up above or down below

When you're too in love to let it go

But if you never try you'll never know

Just what you're worth

Lights will guide you home

And ignite your bones

And I will try to fix you

Tears stream down your face

When you lose something you cannot replace

Tears stream down your face

And I

Tears stream down your face

I promise you I will learn from my mistakes

Tears stream down your face

And I

Lights will guide you home

And ignite your bones

And I will try to fix you