Hverdagsliv

Denne uken er sønnen hos meg og jeg vektlegger at vi lever et vanlig hverdagsliv. Jeg sovner lett og sover godt i senga mi og gleder meg til at sofaen kommer i morgen. Men den største suksessen tror jeg likevel er spisebordet. Det blir hyggelig samtale med sønnen over middagen, noe vi begge setter stor pris på!

Det som skal gås gjennom og ryddes opp i får vente til helgen og neste uke. Jeg kjenner godt at jeg er sliten nå, rett som det er tar jeg meg selv i at jeg har stoppet opp med det jeg holder på med og har koblet helt ut. Tror ikke jeg tenker på noen verdens ting i disse time-outene, heller. Bare tatt en pause.

Neste uke blir den første uka jeg bor alene. Jeg må innrømme at jeg er litt spent på hvordan det blir. Jeg trenger å være hjemme, ordne ferdig, slappe av og bo meg til. Og jeg regner med at jeg kommer til å bli både rastløs og litt urolig. Vanen med å sitte på jobben til godt etter seks på ettermiddagen vil jeg også snu om på. Jeg har en del å tenke på når det gjelder å etablere meg som aleneboer, jeg har tross alt ikke bodd alene på nærmere tjue år.


Forleden dag kom jeg over dette visdomsordet:

Lykken er ikke fravær av problemer, men evnen til å takle dem.

Jeg tror vi i stor grad selv kan selv velge hvordan vi møter utfordringene i livene våre. Noen ganger må vi akseptere det som skjer. Andre ganger må vi lære oss å akseptere at forutsetningene er/blir anderledes enn vi ønsket. Atter andre ganger ble det faktisk slik vi trodde eller håpet det skulle bli. Å leve er ikke enkelt. Å finne nye veier å gå kan oppleves som vanskelig og innimellom umulig. Å ta sjanser kan iblant oppleves som at man er i fritt fall.

Livet kommer ikke med bruksanvisning, vi må prøve og feile, prøve og lykkes. Min måte å leve på, fungere på, løse problemer og angripe utfordringer passer kanskje ikke for andre. Og kanskje passer det ikke for meg selv heller om en stund. Men det er her og nå jeg lever og det er øyeblikket jeg kan gjøre noe med!

Denne vinteren har vært en lang reise for meg, en reise som har lært meg utrolig mye om meg selv, hva jeg tror på, hva jeg er i stand til å utrette og hva jeg er villig til å kjempe for å oppnå. Det har skjedd mange forandringer i livet mitt de siste månedene. Jeg har grått meg gjennom stunder av dyp fortvilelse, sorg og savn, og blitt overveldet av øyeblikk med glede, ro og intens lykke. Nå gleder jeg meg til at stresset avtar og kropp og sjel faller til ro med alt dette nye.

Det nye hverdagslivet har startet - jeg har gode dager!