fredag 3. februar 2012

Den gode samtalen

En god samtale er viktig! Å stille seg åpen for hva samtalepartneren har på hjertet, lytte til det som blir sagt og det som ikke blir sagt, ta imot og gi tilbake. Å se og bli sett. Støtte og bli støttet. Og ikke minst; ha det hyggelig! Dette har jeg savnet dypt og intenst, men det er først nå jeg forstår hvor stort savnet har vært.

For mange av oss er tid en knapp ressurs, derfor er det så viktig hvordan vi velger å disponere denne tiden. Om samtalen er på telefon, i sofaen, ute på tur eller andre steder spiller ikke så stor rolle, i alle fall ikke for meg. Så lenge det lages rom og tid til samtale.

Mine venner er viktig for meg, denne vinteren har vist meg hvor mye de betyr! Jeg er sikker på at denne perioden hadde vært mye tyngre å komme gjennom hvis jeg ikke hadde hatt tryggheten i at støtte, oppmuntring og omsorg bare er et tastetrykk unna. Og endelig har jeg fått dele det med den nærmeste familien min.

En annen samtale som er viktig er den jeg har med meg selv, hvordan jeg tenker om meg selv, behandler meg selv,  det jeg tenker på og opplever. I mange år har den vært preget av negativitet, dårlig tro på meg selv og mine evner. Destruktivt og ødeleggende! Jeg har jobbet hardt med å snu på dette. Jeg har begynt å like meg selv igjen, har større tro på meg selv og at jeg kan! Bloggingen har på blitt en del av samtalene jeg har med meg selv. Jeg bruker ofte lang tid på å formulere det jeg vil uttrykke, leter etter ordene og finne formuleringene som føles riktig. En langsom og lyttende samtale med meg selv. Noen ganger er jeg lei meg og gråter når jeg begynner å skrive og innen jeg er ferdig har jeg kvittet meg med de vonde tankene og følelsene. Andre ganger er jeg tankefull og trenger å sette ord på tankene. Atter andre ganger er jeg glad og lykkelig.

Det hender jeg leser det jeg har skrevet. Iblant føles det som om det ikke er jeg som er forfatteren når jeg leser om tunge dager og vanskelige følelser. Snodig! Men det viser hvor store forandringene er og hvor langt jeg har kommet på min nye vei. Det er noen ganger litt trist å lese om de tunge tankene, men gleden over at det forhåpentlig er et tilbakelagt stadium er stor og vedvarende!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar