Å dele gir mening

Det har vært en merkelig dag. Bloggen min er på en måte blitt offentlig. Takk for alle hyggelige tilbakemeldinger og oppmuntringer!

Det er sikkert noen som lurer på hvorfor jeg gjør dette og det synes jeg er helt greit. Det er ikke mitt mål å prakke livet mitt på andre. Ei heller å sanke sympati og oppmerksomhet.Jeg har snart vært friskmeldt et halvt år, er frisk og i god form. Så hvorfor snakke om det som har vært? Er ikke det beste å la fortid være fortid og glemme hele greia? Fortiden er med på å forme oss som mennesker, enten vi vil det eller ei legger den noen føringer og forutsetninger for oss som vi må forholde oss til. Jeg kommer nok alltid til å bære med meg en angst for å bli syk igjen. Det er en sårbarhet jeg må ta hensyn til. I alle fall en stund til. Livet er et risikoprosjekt, vi vet ingenting om hva som skjuler seg rundt neste sving. Derfor er det så viktig å leve nå!

Det tok lang tid før jeg i det hele tatt sa noe om hvorfor jeg var syk. Det er over et år siden nå. Det var en modningsprosess å fortelle om det. Og en helt spesiell person fikk meg til å gjøre det. Anbjørg Sætre Håtun. Hun skrev en kronikk i Aftenposten som nesten tok pusten fra meg og hun avsluttet med disse ordene:

"Kampen mot sykdom er ofte en stille kamp. En kamp som er tøff å kjempe, men som nesten ingen ser eller hører. For syke mennesker kjemper ofte i det skjulte. Og de får sjelden applaus.
Derfor vil jeg si til alle andre som forholder seg til sykdom: Jeg ser deg. Av hele mitt hjerte. Og jeg er beundrer deg. Din evne til å mestre motgang kan ingen ta fra deg. Vit at du ikke er alene. Og vit at du er en hverdagshelt. Jeg deler dette med deg, fordi jeg tror at å dele gir styrke. Jeg tror at å dele gir håp. Og jeg tror at å dele gir kjærlighet." Vil du lese hele kronikken finner du den her.

Å dele gir styrke.
Å dele gir håp.
Å dele gir kjærlighet.
Å dele viste meg at jeg ikke var så alene som jeg trodde.

Jeg har delt min styrke, mitt håp og min kjærlighet med andre som jeg har det vondt og sett at de ikke føler seg riktig så alene som de gjorde. Det gir meg enda med styrke, enda mer håp, enda mer kjærlighet og jeg er ikke alene. Derfor deler jeg.

Å dele gir mening.