Vårstemning

Dagene går unna og det er mye å gjøre på alle fronter. Jeg har ikke hatt tid til å trene fysisk siden onsdag og det merkes! I stedet har det vært intensiv trening av psyken. Det må også til. Denne gangen var det ikke snakk om krisehåndtering slik det ofte har vært før, det har vært intensive dager med god jobbing for konsentrasjon, refleksjon, selvtillit og mestring. Det høres kanskje rart ut at jeg kaller det for psykisk trening? Jeg synes ikke det er det minste merkelig. Brekker du foten, må du trene deg opp igjen. Jeg "brakk" psyken min og den må også trenes opp igjen. Det er mange evner som bevisst og ubevisst styres av psyken. For meg ble de fleste påvirket. Kroppen er vår beste allierte, etter skader helbreder kroppen  selv og for å være på den sikre siden gjør den jobben ekstra grundig; den blir litt sterkere. Er ikke det flott!? Men det skjer jo ikke helt av seg selv, da. Egeninnsats er nødvendig.

En viktig del av opptreningen min består i å forstå når jeg kan presse meg ekstra og når jeg bør ta det roligere. Lørdag ruslet jeg rundt Sognsvann i det fantastiske været. Masse folk overalt, lukten av grill og mat, barn og voksne som leger, turgåere i alle varianter. Og en skogbunn som bugnet av hvitveis! Et fantastisk syn! Det var godt å ut å gå igjen, men jeg tok hensyn både til ankelen og allergien og ruslet i et behagelig tempo.

Fysisk trening har for meg blitt en av de viktigste tingene jeg kan gjøre for min egen helse. Det er en pause fra hverdagen der jeg kan fokusere kun på å kommunisere i/med kroppen min. Jeg sier at jeg trener for livet. Her om dagen hadde jeg en liten oppsummering av dette halvåret med faste treninger med personlig trener. Jeg må smile; jeg klarte så vidt noen få armhevinger eller sit-ups, dips var umulig, burpees likeså. Jeg var ivrig og kjørte på, kroppen protesterte og det ble utmattelse, senebetennelser, muskelstrekker og andre småskader og treningen stoppet opp. Det skjedde flere ganger. Men jeg har blitt flinkere å lytte til kroppen og bruke fornuften. Nå kan jeg trene tre dager på rad, ta en hviledag og så trene tre dager igjen. Jeg har lært å avpasse aktiviteten til dagsformen, aller mest gjennom at PTen alltid spør om hvordan dagsformen min er og på bakgrunn av svaret mitt tilpasser hun dagens opplegg. Fremdeles er det slik at den mentale mestringsfølelsen etter en trening noen ganger er viktigere enn det jeg oppnår fysisk.

Å avslutte en trening med å tenke "YESSS!!! Jeg er flink! Jeg fikk til dette i dag! Jeg er god nok!" - det er en godfølelse som sammen med endorfinene gir et velbehag som varer i mange timer. Og gir motivasjon til neste trening. Det er derfor jeg sier at jeg trener for livet!