torsdag 24. april 2014

Det er min dag i dag

Det er min dag i dag, Herregud for en herlig dag!
Det er min dag, min dag i dag!

Det synger Åge Aleksandersen i sangen Min dag.

Det er min dag i dag. I dag fyller jeg 47 år. Litt refleksjoner i pollentåka i dag. Ja, jeg plages av den kraftige spredningen av bjørkepollen disse dagene, til tross for allergivaksine, tabletter, nesespray, øyedråper og astmamedisin. Men uten hadde jeg hatt det mye verre!

På denne dagen i fjor tenkte jeg at mitt 47. leveår skulle bli et jubelår.

Jeg kunne ikke tatt mer feil, det ble langtfra slik!

Det har vært snørr og tårer, nedturer og skader, jeg har strevd og nesten gitt opp. Til tider har det vært så tungt og jeg har vært så langt nede at jeg ikke kunne forstå hvordan jeg skulle kunne reise meg igjen og gå videre. Aldri har jeg stått hardere på for meg selv og utfordret meg selv.

Men jeg ga ikke opp. Jeg kjempet videre, godt støttet og oppmuntret av mine nærmeste.

Og for et jubelår det ble!

Jeg er friskere enn på mange år.
Jeg er tryggere og sikrere på meg selv enn jeg noensinne har vært.
Jeg våger mer enn før.
Jeg er sterkere og i bedre form både fysisk og psykisk enn noen gang.
Jeg nyter mer enn før.
Glimtvis er jeg så glad og lykkelig at det nesten er litt skremmende.

Jeg har familie og venner, mine kjære som tror på meg, støtter med og bryr seg om meg. Uansett. Jeg tror på deres gode hensikter, at de ser meg og elsker meg som den jeg er. Men først og fremst har jeg blitt glad i meg selv igjen.

Alt dette har jeg oppnådd gjennom hardt arbeid, ved å lytte til meg selv og mine nærmeste. Gjennom et ønske, en vilje og en lyst til å leve et godt liv.

Et år eldre og en liten stopp for å se meg tilbake. Dette året har jeg reist langt - og for en etappe det har vært! Jeg er stolt av meg selv og det jeg har oppnådd.

Mitt 48. leveår vet jeg ikke mye om, det er bare noen timer gammelt. Men med det året som har gått har gitt meg en verdifull gave; mange muligheter og håp. Og en dyp og inderlig takknemlighet overfor alle de jeg har i mitt liv og som betyr så mye for meg!

Denne bloggen har vært anonym og skjult, det har vært min kanal for å sette ord på både godt og vondt og det er ikke mange som har kjent til den. I dag trår den sine første skritt ut i verden. Jeg håper eventuelle lesere tar imot den med interesse og velvilje - bak disse linjene ligger det mye mot fra min side.

Ha en strålende vårdag - det er min dag i dag! Og din!!


2 kommentarer:

  1. Hei Tone!

    Utrolig fin blogg du har og jeg blir rørt av innleggene dine.
    Du har all gunn til å være stolt av deg selv og den personen du er!
    Lykke til i ditt 48. leveår, blir spennende å følge med deg.
    For et pågangsmot du har.

    Håper vi sees i nærmeste fremtid, savner det blide ansiktet ditt på skytebanen.

    Stor klem fra Eileen

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Eileen!
      Jeg savner deg, skytebanen og det gode miljøet! Vi sees vet du :)

      Klem

      Slett