Så ble det bråstopp igjen, da. Våkne to dager på rad med dundrende hodepine setter meg ut av spill. Har kjent det ligge der og ulme i mange dager, så helt uforberedt var jeg ikke.
Armene blir sakte bedre og kiropraktoren tok godt for seg i forrige uke. Det gjorde ufattelig vondt! Jeg var i ubalanse lenge etterpå. I dag var det nytt besøk, men i dag kun på nakken og hodet. Hodepinen skyldes ikke låsninger i leddene, men muskler som slett ikke har det godt om dagen.
Etter besøket ble det en lang rusletur ute i vårværet. Rastløsheten og uroen river og sliter i meg, det er en kraftprøve å senke farten og bare være. En tung dag er over, mye følelser og tårer. Men etterhvert også litt ro i kropp og sjel.
Nå er det ikke lenger noen milepæler å rette kreftene inn mot og det er uvant, rart og det tar tid å bli kjent med den nye livssituasjonen. Jeg vil så mye, og strever med å akseptere at kreftene ikke strekker til alt.... Utålmodigheten har sin pris, det har jeg kjent i dag. Heldigvis er det noe å lære av nedturene også!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar