Den som tror

... at det er enkelt å få bukt med stress, tar feil!

Veldig feil.

Jeg har også tatt feil. Det begynner jeg å forstå. Jeg er også utålmodig over at det tar tid.

Jeg fant denne illustrasjonen på nettet. Ikke lett å kalle det nyttig, men det er en bra oppsummering hvordan stress påvirker hele mennesket. Jeg kan fremdeles krysse av for fryktelig mange punkter på oversikten. Dessverre. 

Helbredelsen ligger ikke i å ta en 10-dagers tablettkur. Svaret ligger i en endring i livsstil. Noen faktorer i livet er ikke mulig å endre på uansett. Men det er mulig å endre på måten opplevelser, situasjoner og hendelser påvirker oss.

I dag var jeg hos en lege som må sies å være en ekspert på stress og stressmestring. Ifølge henne er det to måter som virker mot stress; mindfulness og yoga. Hun anbefaler boken Mindfulness - en vei ut av depresjon og nedstemthet av bl.a. av Mark Williams, John Teasdale og Zindel Segal.

Den står i bokhylla mi. På tide å ta den ut av bokhylla og lese videre i den. Og lytte til cden med meditasjonsveiledninger.

Sett deg i sofaen når du kommer hjem fra jobb, sett på cden og lytt! Sa legen. Det skjer absolutt ingenting og det er fryktelig vanskelig. Ikke gi opp, du lærer etterhvert.

Det er mye å lære i et nytt liv!

Det viktigste er at jeg har et nytt liv

- og at jeg lærer å elske igjen!

Jeg har ikke glemt det

selv om jeg er utålmodig.

Jeg gir ikke opp

- jeg lærer etterhvert!

Støtte og oppmuntring

Det er godt når gode dager avløser hverandre! Selv om det er ting som ikke fungerer helt som jeg synes det skal, opplever jeg jo at det går fremover. Jeg gleder meg over fremgangene hver eneste dag. Og det en god hjelp å ha en klok sjef som ser og forstår, oppmuntrer og støtter! Det er en god ting å kunne være ærlig og komme med ønsker og tilbakemeldinger uten å føle meg dum eller utilstrekkelig.

Jeg er en utpreget systematiker. Derfor plager det meg mye at jeg fremdeles sliter med konsentrasjonen, evnen til å prioritere og strukturere det jeg skal gjøre. På jobb som privat. Det kan komme av mye, men jeg tror det er lurt å ikke bruke energi på å tenke på hvorfor, men heller bruke energien på å endre på dette. Jeg skjønner også at å endre på dette krever innsats og disiplin. Og jeg trenger støtte og oppmuntring underveis. Å ha en overordnet som er av samme støpning er godt. Også fordi han kjenner meg godt, vet hvordan jeg egentlig er og ikke minst; han begriper hvor plagsomt det er når en så sterk signaturegenskap kommer i bakgrunnen.

I dag har vi hatt et godt møte, lagt litt planer og jeg vet at jeg har støtte og oppmuntring i anstrengelsene det siste stykket tilbake til det normale.

Jeg er sterk fordi jeg kjenner mine svakheter

Jeg lever fordi jeg er en fighter

Jeg er klok fordi jeg har vært dum

Jeg ler fordi jeg har kjent sorg

Jeg må gå opp bratte bakker for å nå toppen

Jeg har et stykke igjen å gå, men til toppen skal jeg nå!

Mindfulness

Etter en tung vinter og vår har jeg et stort håp og ønske for denne sommeren. Å hjelpe kroppen til å gjenvinne balansen når det gjelder helse, energi og overskudd. Det er et stort arbeid som ikke er gjort i en håndvending. Målene og planene er mange, det er viktig å komme i gang, men det viktigste er å ikke gape over for mye på en gang!

I fjor sommer var jeg flink til å jobbe med matvanene mine. Det skal jeg gjøre i sommer også. På mange måter er det enklere å være mer nøye med maten om sommeren når hverdagsjaget er litt mindre. Bruke mer tid på matlagingen og lage mer mat fra bunnen av. Jeg trives på kjøkkenet så det blir hyggelige tider også når jeg er alene hjemme.

Noen av de møtefrie kveldene skal brukes til å være ute. Gå turer i skogen, øke farten gradvis og komme i gang med løpingen igjen. Jeg vurderer å bytte treningssenter til det som ligger nærmest hjemme. Det er dyrere, men jeg håper dørstokkmila blir adskillig kortere!

Det er en evig utfordring for meg å få nok søvn. Dessverre. Jeg undertrykker effektivt kroppens signaler om at den er sliten og trenger hvile. Dette gjør jeg fordi jeg føler at det er ting jeg må få gjort unna  før jeg legger meg. Det eneste som skjer er jo at alt mye lengre tid, i tillegg til at jeg blir bare enda mer sliten og stresset.

Jeg var avgårde og tok en mengde blodprøver forleden dag. Ren oppfølging og jeg tror ikke jeg kommer til å få noen overraskelser. Men med funnene om pollenallergien friskt i minne er det like greit å undersøke. Og skulle det være noe medisinsk som medvirker til at jeg stadig vekk er så sliten og tiltaksløs, ja da er det helt greit å få det svaret først som sist!

Men det viktigste jeg har tenkt å bruke litt tid på i sommer er å lære mer om mindfulness. Jeg har noen bøker og CDer liggende. Jeg begynte å lese og lytte i fjor sommer, men det rant ut i sanden. Mindfulness handler om å trene sinnet til å være tilstede her og nå, uten å bli styrt av tanker om fortid eller fremtid. Det skal være svært stressreduserende, føre til økt konsentrasjon og prestasjon. Akkurat noe for meg!

Selv den som skal flytte et helt fjell,

må begynne med å bære vekk små steiner.

 

Hverdagsvisdom

 

Det er utrolig hvor mye man får igjen hvis man våger å være litt åpen å lette litt på sløret. Da viser det seg fort at det er mange som har en historie å dele og veldig ofte er historiene mer eller mindre sammenfallende. I går var det en mamma jeg har kjent siden våre barn startet på skolen for elleve år siden. Hun gikk gjennom sitt samlivsbrudd for tre år siden. En sterk historie fra en dame som glødet av styrke, energi og forelskelse! Jeg gleder meg til det blir min tur!

Lykke
har ingenting
å gjøre med
omstendighetene i livet.
 

Det er basert
på din evne til å
akseptere de tingene
du opplever.

Litt hverdagsluksus

Etter oppussingen har rydding, rengjøring og pynting av leiligheten vært hyggelig avkobling og trivelig syssel. De siste ukene har vært så hektiske at leiligheten bare har vært en seng å sove i, en etterhvert velfylt skittentøyskurv og uryddig lagersted. Og uka er langtfra over.

Da gjelder det å finne smarte løsninger for å komme i mål uten å være helt segneferdig når helgen kommer. Dermed ble det slik at jeg rydder og jeg unner meg litt hverdagsluksus og lar vaskedamen gjøre resten.

Det blir godt å komme hjem i kveld etter nok en lang dag, kjenne lukten av nyvasket leilighet og bare slenge meg ned på sofaen og nyte det!

Hverdagsliv og stressmestring

Det er når hverdagene setter inn at det egentlige arbeidet starter. Det er da det er viktig å holde fast på det som gjør at en god dag avløses av den en ny og stadig nye. Så enkelt og så vanskelig!

For noen dager siden fikk jeg et svar til på hvorfor jeg har vært så utmattet denne våren. Etter noen gode år med allergivaksine mot bjørkepollen er allergien nå nesten like plagsom som før. Skuffende, men en stor trøst allikevel. I pollensesongen blir jeg fryktelig trettbar som det heter, i tillegg til såre øyne og nese. Jeg blir rett og slett utmattet. Det fører til at jeg forsøker å presse meg til å stå på mer, både fysisk og psykisk. En slik løsning fungerer ikke i mange uker. Det utløser fortvilelse og stress og så har jeg det gående. Jeg trodde lenge at dette var en etterreaksjon og utbrenthet, men tvilen gnog i bakhodet, dette kunne ikke være (bare) det. Det er en lettelse tross alt å få den beskjeden. Til høsten starter jeg på tre nye år med allergivaksinering. Det er tidkrevende, men verdt det! Jeg har fått en påminnelse nå på hvor plaget jeg er, jeg er tilbudt muligheten til å gjøre noe med det og jeg vet at vaksinen virker. Da er det ikke noe å tvile på i det hele tatt! Timene i sofaen hos allergologen er gode, de. Der slapper jeg av!

Jeg har også innsett at jeg er utbrent. Det har ikke vært lett å akseptere, jeg har kjempet imot med det lille jeg har hatt av krefter. Jeg våger å si det også. I det siste ukene har jeg jobbet mye med å kjenne igjen hva som skjer med meg når stresset tar over, når det begynner å koke i hodet. Når det skjer stopper jeg opp, flytter meg vekk fra situasjonen slik at jeg kan puste og roe meg ned. Da først er det mulig å tenke klart på hva som utløste det, hva som skjedde og hva jeg kan gjøre for å finne en løsning. Jeg er stolt over å ha forstått dette og at jeg er i stand til å gjøre noe med det!

Jeg er roligere på singeltilværelsen nå. Det er fremdeles mye jeg savner og lengter etter. Men også jeg må ta en ting om gangen! Slik det er nå har jeg hverken overskudd eller tid til å møte noen ny. Trist, men sant. Men for en motivasjon til å gjøre noe med tilstanden, da! Men jeg har det ikke travelt, en kjæreste er ikke alt i livet. Jeg har det godt likevel.

En venninne som også har vært gjennom en skilsmisse, sa forleden dag: " Det var så lenge siden jeg hadde elsket. Ikke elske, men å elske noen!" Jeg har tenkt mye på det. Hva er å elske noen? Et interessant spørsmål å filosofere over.

Nå gleder jeg meg til åtte deilige sommeruker uker uten et eneste kveldsmøte! Tid til å komme hjem, lage middag, pusle litt hjemme og slappe av. Tid til å trene, være sosial og gjøre andre ting. Banalt? Ja, kanskje. Men for meg er det livsviktig!

SINGLE

Doesn't have to mean lonely...

Single simply means

I'm resting my heart
until it's ready to love again!

Omsorgsbehov

De siste dagene har jeg kjent på et stadig økende og overveldende behov for omsorg og pleie. Jeg viser stor omsorg for meg selv og selvpleien er stor, det er ikke det jeg savner. Jeg savner at en spesiell viser meg omsorg og tar vare på meg, tar imot meg og lar meg hvile og falle til ro i en god, trygg armkrok og bare være. Det kjennes som at det på mange måter strider mot ønsket mitt om å være singel og fri en stund.

Trygghet reflekterer jeg også mye rundt for tiden. Jeg uttalte for er par dager siden at jeg kun omgir meg med folk jeg føler meg trygg på, men jeg vel unna å svare på spørsmålet om hvorfor det er slik. Det er en vanskelig spørsmål å besvare, selv om jeg kan svare så vegrer jeg meg for å uttale det høyt.

Jeg har nå tilbragt mye tid alene hjemme på kveldene. Forsøkt å slappe av og koble ut. Det går ikke alltid like bra. Jeg må legge om strategien. En av de tingene som fungerte veldig bra på psyken i vinter var mosjon. Det var en av de aller viktigste tingene jeg holdt på med. Jeg må få på meg skoene igjen og det fort!

Lykke!

Denne vakre, lille figuren fra Willow Tree heter Happiness - Free to sing. laugh, dance..... create!

Jeg har en slik hjemme i stua. Den uttrykker meg, livet mitt og hva jeg ønsker for meg selv. Jeg er fri. Fri til å synge, le, danse. Fri til å leve!

Hva er lykke? Et lite ord med enorm betydning. En dyp glede eller følelsen av dette. Mange av oss strever og streber hele livet etter den følelsen. Hva som frembringer lykkefølelsen er så mangt, men vi vet alle at det å være lykkelig er noe vi virkelig ønsker å være.

For litt over et år siden begynte jeg å kjempe for meg selv igjen - og alt virket så uoverkommelig. Jeg var deprimert og følte jeg ikke var verdt noe. Jeg hadde lagt på meg mange kilo, jeg mislikte mitt eget speilbilde og foraktet meg selv. Men jeg hadde likevel kommet til et punkt der jeg ville kjempe. Jeg tenkte at det å gå ned i vekt var noe jeg kunne begynne med. Jeg tenkte at dette var mulig å klare og ville gi meg en følelse av mestring og jeg kunne møte speilbildet mitt med litt mindre forakt. Nå har jeg gått ned tolv kilo, vekten har stått stille siden oktober/november i fjor. Skrytet mitt om at alle klærne mine er blitt for store kan sikkert bli kjedelig for både familie og venner. Men bak ligger det så mye mer enn bare en slankekur.

Jeg er så ufattelig stolt av meg selv og det jeg har oppnådd! For et års tid siden var tanken på at jeg kunne bli glad i meg selv igjen ikke mulig å tenke. Og nå.... Stolt og glad møter jeg mitt eget speilbilde på badet. Smiler til meg selv og gir meg selv anerkjennelse og respekt for det jeg har gjennomført, mestret og mestrer.

Jeg vet at jeg har langt igjen

Jeg er ikke ved veis ende. 

Jeg har jo hele livet foran meg!

Jeg er fri.

Fri til å synge, le, danse.

Fri til å leve!

Dette er skriften på veggen på mitt soverom:

Dance

like nobody's watching

Sing

like nobody's listening

Love

like you've never been hurt

Live

like heaven is now

Drømmer

I lange perioder sover jeg så tungt om natten at jeg ikke husker at jeg har drømt. For første gang på lenge er jeg klar over at jeg har drømt i natt. Jeg husker ikke drømmene, men våknet til utallige ganger i løpet av natten av alt det rare som foregikk i disse drømmene.

Dette velger jeg å ta som et lite signal om at det går rette veien.

Ei hand å holde i

Allerede fra vi er svært små har vi evnen til å gripe tak, søke støtte og hjelp. Dette bildet minner meg på det hver gang jeg ser det.

Jeg får ikke grep om hva det er jeg gjør som tapper meg for energi eller som gjør at jeg ikke kommer ovenpå. Eller - er jeg egentlig sannferdig overfor meg selv når jeg sier det....? Neppe. Kampen for å utelukke det som tar energi og krefter og inkludere det som gir energi og krefter er fremdeles krevende. Hvor er nå den mentale på-knappen? Skjult under masse dritt! Jeg rydder og rydder, og opplever ikke alltid at det blir bedre av den grunn. Neimen om jeg gir opp. Jeg har mange hender å holde i, mange kloke venner å støtte meg til og selv om det kan føles slik iblant er jeg slett ikke hjelpeløs. Jeg er bare sliten....

Ei hand å holde i

Se, den nye dag e din
som en gave.
Kjenn, en varm og vårlig vind
inn fra havet.
La livet låne dæ,
i denne myke timen.
Kom og vær, slik du er,.

Ei hand å holde i
når natt går mot dag.
Og en stille sang om livet selv
i våre hjerteslag.
Ei hand å holde i
når sol skal gå ned.
Og vi aner at den tid vi har
vil fly av sted
og vi må følge med.

Her er målet som du så
i det fjerne.
Se at du får lov å bo
på en stjerne.
De enkle ting vi har
er selve nakne livet.
Gi ditt svar, du som har,.

Ei hand å holde i
når natt går mot dag.
Og en stille sang om livet selv
i våre hjerteslag.
Ei hand å holde i
når sol skal gå ned.
Og vi aner at den tid vi har
vil fly av sted
og vi må følge med

- Trygve Hoff -

Sommerfuggel i vinterland

Høyt tempo, mye som skjer og mange tanker. Uka som har gått har vært.... usedvanlig. Anderledes enn noe jeg noengang har opplevd. Det har stormet rundt meg, har nesten ikke sovet, tankene raser i alle retninger og utrolig nok føler jeg meg rolig og fattet midt oppi det hele.

Jeg har gode rådgivere og hjelpere. Alle vil det beste for meg. Alle vil det beste for min fremtid. Alle får meg til å føle at jeg er verdt noe. Alle får meg til å forstå at jeg er verdt å kjempe for, for min egen del. Å kjenne denne omsorgen for meg er livgivende, helbredende og beroligende!

Helgen er snart over. Kun avslapping og refleksjon i to hele dager. Leve i sakte tempo. Det har vært nødvendig å lande litt. Jeg er klar nå. Til å gå videre.

Vinnis omskriving av Halvdan Sivertsens nyedelige tekst og melodi - vakkert og tankevekkende!

Jeg hører vinden skriker, den lager lyd for nordlyset
Fjell på hver sin side så her fins livet det er noen som vokser i det
Men det spørs om været bærer
Det bli'kke varmt av fjerne stjerner
Men den nærhet og kjærligheten for atmosfærene til der vi lever
Og den strekker seg oppover til bakken ikke lenger kan stoppe den
Og det er bare oss igjen, igjen
Til det kommer en liten sommerfugl og
alt sammen ser så annerledes ut i den

Og du gav meg et smil
Sommerfugl i vinterland
Ingen kan ta fra deg
Farger du viste meg
Og må drømmen du har bli sann
Sommerfugl i vinterland

Den fløy så langt av gangen, den fløy så langt av gårde
Den kunne knapt forstå de fjella den var kommet over
Og den så vannet skinne, den prøvde å sammenligne
Men snart er vinteren over, så nå kan no' nytt begynne
Hører vingeslaga slå i takt, sover under månen i natt
Det er åpenbart det er kaldt når det er så klart
Men det våkner snart
Lys over alt det blomsterstøvet
Gjør om all isen til ordentlig føde
De sier lotusen der vokser i gjørme
Så hvorfor ikke det jeg drømmer
Og den strekker seg oppover til bakken ikke lenger kan stoppe den
Og det er bare oss igjen, igjen
Til det kommer en liten sommerfugl og
alt sammen ser så annerledes ut i den

Og du gav meg et smil
Sommerfugl i vinterland
Ingen kan ta fra deg
Farger du viste meg
Og må drømmen du har bli sann
Sommerfugl i vinterland

Aldri

Og det blir gitt oss øyeblikk av nåde

da vi får se, og da vi selv blir sett

Man aldri vil du fullt og helt forstå det

at du og den du elsker er blitt ett

Og som en nova tent på nattehvelvet

er dette lys som lever mellom to

Men aldri vil du tvile på at selve

din evighet består i denne bro

Så lukker mørket seg og du kan vente

et liv på det som aldri siden skjer

Men aldri vil du fatte hva som hendte

når to som elsket ikke elsker mer

Andre Bjerke

Gå til ro

Stilt og varsomt går jeg til ro

Hvile meg i søvnens trygge favn

Ber en bønn om gode dager

Et stille, inderlig håp
Om lykke, fred og harmoni

Våkne glad og fri i min nye vår

Større lykke kan ingen få



Lys i tunnelen

Utålmodighet, rastløshet og en iblant overveldende følelse av maktesløshet preger fremdeles en stor del av livet mitt. Det er frustrerende, tidkrevende og langtfra motiverende. Jeg vil så mye, men får ikke med meg viljen til å gjøre det jeg må gjøre i hverdagen.

Likevel er det godt å kjenne at svigningene i humør og krefter ikke ser så store som for en tid tilbake. Jeg har det fremdeles alt for travelt, har alt for mange ting jeg skulle ha gjort og det blir alt for lite tid til å slappe av og gjøre ting som bare er moro eller som ikke representerer en forpliktelse av noe slag. Jeg har tenkt mye på akkurat det i det senere. Jeg tenker på hvorfor jeg har sagt ja til så mange ting og dermed fylt opp fritiden min til randen. Selvfølgelig finnes det ingen enkel forklaring på det, men jeg vet at det også henger sammen med at jeg trenger noe å bryne meg på! Så jeg har bestemt meg for hva jeg skal gjøre, lagt en plan. Og jeg skjønner at jeg må gi meg selv tid til å sette planen ut i livet.

Jeg lander sakte, men sikkert i mitt eget hjem. Slapper av hjemme og har det godt der. Jobber meg sakte gjennom bunkene av oppsamlede oppgaver. Det er tidkrevende og slitsomt fordi det meste er knyttet opp til filer og dokumenter som befant seg på PCen min som ble stjålet i november i fjor. Og jeg hadde ikke back up av PCen min..... For hver ting jeg skal gjøre, liten eller stor oppgave, må jeg rekonstruere tapte data. Det tar tid og det plager meg fremdeles at jeg ikke hadde tatt meg tid til å sikre dataene mine. Det går fremover, ikke alle er fornøyd med lav fremdrift, men jeg må også passe på å ta pauser. Men mest av alt er det tungt å komme i gang med arbeidet. Det er knyttet så sterkt til en periode som var så tung, mørk og dyster.

Forståelsen om at jeg ikke kan gjennomføre alt på en gang, selv om jeg så gjerne vil er ikke lett å svelge. Men jeg forstår at å bytte jobb samtidig med at jeg skal ha krefter til en jobb som krever mye energi for å holde ut, følge opp sønnen min, rekonstruere tapte data for å henge med i fritidsaktiviteter, lande i livet og samtidig ha rom til hvile, ro og kunne kose meg blir for mye. Noe må vente - og det kan ikke være det å ta vare på meg selv! Men det blir ikke for alltid at jeg venter med å søke ny jobb, men jeg må ha krefter til det. Enda så tungt det er å fortsette der jeg er nå på ubestemt tid.

Fullt kjør

Innser at jeg er ute og kjører igjen....

Prøver å få unna det som skal gjøres på jobben, holde humøret og pågangsmotet oppe. Møter og avtaler på kveldstid, ser lite til sønnen når han er hos meg. Tenker og grubler mye, er stresset, sliten og småsyk. Alle som spør meg om noe, ber meg om noe - smått eller stort skaper en kaskade av reaksjoner.

Det var da ikke slik jeg skulle gjøre det? Hvordan sporet jeg av denne gangen?

Trivsel er viktig for meg. Jeg trives godt hjemme nå og sover godt. Men det er travle dager, lite tid til avslapping og  vanskelig å finne veien til senga om kvelden. Det blir få timer med søvn og å stå opp om morgenen er tungt. Mest fordi jeg ikke trives på jobb. Da går det mye energi til å starte dagen og å komme gjennom den.

Jeg presser meg på så mange områder, for mye skjønner jeg. Bruker krefter på andre ting enn jeg burde. Jeg tror jeg gjør det for å komme litt unna det jeg står i, få litt pause oppleve litt nytt. Er veldig opptatt av akkurat det. Men når jeg presser meg for langt, stopper kroppen opp. Jeg mister matlysten, glemmer å spise og spiralen er i gang.

Men jeg vet hva jeg trenger å gjøre for å finne tilbake til stien min. Og for hver gang jeg oppdager at jeg er ute og kjører igjen så oppdager jeg det litt før enn sist. Det er da noe!

Breathe in Breathe out

Breathe in, breathe out
Tell me all of your doubts

Everybody bleeds this way
Just the same

Breathe in, breathe out
Move on and break down
If everyone goes away I will stay

We push and pull

And I fall down sometimes
I'm not letting go
You hold the other line

Cause there is a light in your eyes, in your eyes

Hold on hold tight
From out of your sight
If everything keeps moving on, moving on
Hold on hold tight
Make it through another night
And everyday there comes a song with the dawn
We push and pull and I fall down sometimes
I'm not letting go
You hold the other line

Cause there is a light, in your eyes, in your eyes
There is a light, in your eyes, in your eyes

Breathe in and breathe out
Breathe in and breathe out
Breathe in and breathe out
Breathe in and breathe out

Look left look right
To the moon in the night
And everything under the stars is in your arms

Cause there is a light, in your eyes in your eyes.
There is a light, in your eyes, in your eyes
There is a light, in your eyes, in your eyes
There is a light, in your eyes, in your eyes

- Mat Kearney -

Påskeferie

For første gang på mange år gleder jeg med til en ferie. Det gikk opp for meg i går kveld. En litt bittersøt følelse... Men det hjelper ingen verdens ting å henge med hodet for det som har vært! Fortiden kan ikke endres, både gode og dårlige minner vil ha sin plass hos oss alle til evig tid. I alle fall så lenge vi husker det og i stor grad kan vi velge å huske de gode tingene og ikke tenke for mye på de dårlige minnene. Det er min filosofi selv om det nå for tiden handler mest om å la tankene sildre gjennom hodet uten å stoppe de eller presse de tilbake. Jeg tror det er nødvendig for å komme videre!

Når tankene får fred til å bearbeide seg selv er resultatet konklusjoner, innsikt og erkjennelser av ulike slag. Jeg velger å ikke snu meg tilbake og tenke på det som har vært; jeg holder blikket fremover og lar gleden over mitt nye liv få gode livsvilkår.

Det er veien jeg har valgt!

Musikkens makt

Spasertur i lunsjen i dag med musikk på øret, i dag musikken til en god venn. Den får alltid tankene til å fly avgårde mens kroppen faller til ro. Det gir pause i grubleriene!

Stolthet

Jeg kan med en viss stolthet slå fast at i kveld etter jobben har jeg ikke gjort et slag. Bare spist middag og slappet av. Hadde planlagt mange gjøremål, men kjente for å legge det til side og bare ta det med ro.

Tankene surrer og går hele tiden. Stort sett gode tanker, men det er ingen tvil om at det er litt slitsomt å være konstant i tenkeboksen. En tilværelse som unektelig trenger mye hvile og søvn.

Fra gamle dager

I russetiden for et kvart århundre siden  utvekslet vi også russekort. Og vi skrev små anekdoter til hverandre på baksiden. De fleste er glemt, men et har jeg aldri glemt. Det kom fra en underfundig klassekamerat som jeg hadde gått i klasse med siden ungdomsskolen:

"Noen har ben i nesa, andre kanskje bare brusk"

Jeg spurte selvfølgelig hva han mente, det kan jo oppfattes som en fornærmelse. Svaret var like underfundig som utsagnet; "Det må du finne ut selv".

Den dag i dag tenker jeg innimellom på russekortet. Hvem er jeg? Har jeg ben i nesa eller har jeg bare brusk? Hva er best å ha? Har jeg begge deler? Jeg tror begge deler er en fordel og at kunsten er å vite når en skal vise seg selv og omgivelsene at det er ben i nesa og stå på sitt eller å ha brusk i nesa og tilpasse seg ulike situasjoner. Men hvis situasjonen sliter ned og ødelegger brusken, fortsetter slitasjen på benet. Det gjør fryktelig vondt og forårsaker uopprettelig skade. Kunsten er å se det før det er for sent og å gjøre noe med det!

Når et valg er tatt er det viktig å vise for seg selv og omverden at jeg har ben i nesa. At jeg står for det jeg har sagt og bestemt meg for, å holde fast ved det. Å la beslutningen få grobunn til god vekst og utvikling slik at jeg når det målet jeg har satt meg. Det har med respekt for seg selv, egne verdier og standpunkt å gjøre, det er selve benmargen!

Vind i seilet

Etter en særdeles tung start på helga var det ikke lett å stå opp og ut å delta i fritidsaktiviteter lørdag morgen. Men en god samtale, gode råd og støtte fra gode venner gjorde at tankene sakte, men sikkert snudde i positiv retning. Det er vanskelig å beskrive hvordan det oppleves når den mentale tåka letner og det lysner. Det er mektig og jeg får en intens følelse av glede. Jeg har jobbet videre gjennom hele helga, omgitt av kjente og ukjente i et miljø som jeg trives i og slapper av i.

Sliten etter to fine dager er det snart leggetid, i hodet svirrer mange tanker. Jeg har tatt noen beslutninger i helgen som kjennes godt og riktig. Jeg har satt meg noen mål, kortsiktige og langsiktige. Dette kommer jeg til å bruke kreftene mine på fremover, løfte blikket opp og frem til det langsiktige målet. Fokusere på delmål underveis. Det er en metode jeg har levd etter i lang tid, det har hjulpet meg gjennom vinteren.

Jeg er mesteren i mitt eget liv!