Endelig fredag

Endelig fredag! Helgen innledes med hjemmelaget pizza, rødvin og avslapping i sofaen sammen med sønn og niesen. Jeg gleder meg! Som alltid når vi har hjemmelaget pizza, stikker sønnen en etasje ned med litt pizza verdens beste nabo, reservemor og reservebestemor. Det er en tradisjon vi har hatt siden vi flyttet inn. Hun setter stor pris på denne serveringen, vi også!

Inspirert av en god venninne, har jeg begynt å jobbe med forholdet mitt til mat igjen. Jeg har latt det skli ut en stund nå, ikke spist nok, ikke spist ofte nok og ikke spist riktig. Det straffer seg. Min sarte mage har vært i ulage lenge. Motivert av min venninne har jeg tatt tak igjen. Jeg spiser fire ganger om dagen og bruker en nettjeneste til å registrere det jeg spiser. Målet er ikke først og fremst å gå mer ned i vekt, men å spise nok slik at jeg får nok energi i det daglige. Allerede etter en knapp uke er magen mye mer fornøyd. Etterhvert vil kroppen forstå at den får næring regelmessig og trenger ikke oppføre seg som et ekorn.

Det har blitt mange sene kvelder denne uka også, det toppet seg onsdag kveld ved at jeg ble sittende og jobbe til klokka halv fire på natten. Jeg leste en epost samtidig som jeg pusset tennene og kjente at stressnivået gikk rett gjennom taket. Skjønte at jeg ikke kom til å få sove. Jeg kjente på reaksjonen. Det var ingen god følelse, hverken i kroppen eller i hodet. Men jeg knakk ikke sammen. Jeg fikk ikke fluktfølelsen som jeg har fått tidligere. Det er en stor forskjell. Veldig stor forskjell. Jeg var i stand til å tenke på hva jeg kunne gjøre for å komme meg gjennom reaksjonen. Jeg valgte å prøve å sette meg ned og gjøre den oppgaven som var årsaken til eposten og reaksjonen min.

Tidligere på kvelden hadde jeg vært hos verdens beste frisør og kontrollfriken meg lot frisøren bestemme både farge og sveis. Ikke store greiene for mange, men for meg er det en litt større sak. Jeg ble kjempefin og jeg er veldig fornøyd! Poden fikk også ordnet luggen sin og kjæresten var med. Alle tre endte vi på besøk i frisørens nabolag og hadde en trivelig og avslappende kveld.

Da eposten kom var jeg veldig sliten etter en fin kveld og klar til å prøve å sove, men det ble ikke slik. Jeg fikk i stedet gjort unna noe som har tynget meg lenge. Sliten og trøtt var jeg likevel lettet og fornøyd. Jeg mestret stressreaksjonen. Det er viktigere å huske på enn at tidspunktet var fullstendig feil. Å oppleve, å føle mestring er svært viktig for oss alle. Og i natt som jeg bedre enn jeg har gjort på flere uker! Endelig fredag!

Høstvær

Høsten er på fremmarsj. Strålende sol på høstblå himmel. Mørkere kvelder. Klar luft. Dugget på bilen avslører at det har vært under null i løpet av natten. Løvverket på trærne mister sin grønne farge og høstens vakre farger maler seg frem i naturen. Jeg prøver å stoppe opp litt og være i dette en liten stund. Trekke pusten og senke skuldrene en stakket stund.

Jeg liker høsten, jeg. Selv om det bærer uunngåelig bud om vinter, snø og mørke. En tid jeg ofte synes er tung å komme gjennom. Jeg bruker en del tid gjennom høsten å forberede meg på det. Om sommeren når det er lyst og varmt, har vi fri. Vinteren som er mørk og kald, da jobber vi. Men jeg tror ikke det hadde vært bedre om det hadde vært omvendt. Pakker oss inn i varme klær, krummer nakken og jobber oss gjennom mørketida på mer enn en måte. Så våkner vi til igjen når dagene blir lengre og lysere. Kanskje er det like greit å ha fullt fokus på jobb og hverdager så glemmer vi årstiden vi er i?

Neida, jeg sturer meg ikke gjennom vinteren. Jeg forsøker å ikke gjøre det i alle fall. Men jeg er bevisst på å finne måter å bryte negative mønstre og ikke la mørketida ta over i tankene mine. Å hygge meg! Det er viktig for meg. Når mørket rår lar jeg rommene farges og varmes ekstra av levende lys. Jeg kryper under et varmt pledd med en god kopp te eller et glass vin og slapper av før kvelden går mot natt. I år har jeg tenkt å prøve meg med en god bok i tillegg. Eller bare la tankene få flyte fritt en stund. Å være i øyeblikket. Viktig det.

Latmannsliv, husarbeid og papirarbeid

Jeg fant dette skiltet i en butikk i sommer engang. Tankevekkende samtidig som det har både humor og ettertanke i teksten. Jeg kjøpte det ikke, men tok et bilde. Da trenger jeg jo ikke være hjemme hos meg selv for å lese påminnelsen.

I dag er jeg meg selv som blir tatt vare på. Det har vært realt latmannsliv det meste av dagen. Sen og langsom frokost med en stor kopp te. Kaffe etter det. TV-titting henslengt på sofaen. Det er noen uker siden sist jeg hadde en slik søndag. Og det gjør godt, virkelig godt. Stadig med litt fårlig samvittighet, burde trene, burde drive med papirarbeid, burde være sosial. I dag er min dag, og bare min. OK, så vasker jeg klær, pusler litt og rydder. Jeg har ryddet sommersandalene opp på loftet og forbereder meg på å pakke bort sommertøyet. Jeg skal ikke på reise til varmere strøk i høst. Det skal sønnen min. Jeg unner han det. Og er litt misunnelig. Noen dager med sol og varme hadde ikke vært å forakte det nå.

Jeg besøkte en av mine beste venninner i går. Hun stod på farten til en uke ferie i varmere strøk hun også. Et hjertevarmt, direkte og fantastisk menneske - jeg er så glad i henne! Vi snakket om vennskap og hvorfor vi er viktige for hverandre. Vi løper ikke ned dørene til hverandre og det kan gå uker mellom hver gang vi sees, men vi rydder alltid plass for hverandre når vi skjønner at den den andre trenger det. For meg er det kjernen i et vennskap. Å vite at hun er der for meg, uansett. Og hun har alltid noe klokt å si. Hun kjenner meg så godt at hun ofte kan sette ord på tanker og følelser jeg selv ikke får ut.

Min uselviske nabo kommer stadig innom, veksler noen ord og setter nåler i ørene mine. Det har blitt et godt rituale for meg nå. Jeg sørger for å spise før hun kommer slik at jeg kan sette meg eller legge meg ned og slappe av på sofaen en times tid mens nålene gjør sin jobb. Kroppen har lært det nå, det kjennes godt og det gjør godt.

En god venn minner meg stadig på det; denne dagen kommer aldri igjen, hvordan vil du huske denne dagen?

Jeg vil huske denne dagen som en av de dagene da jeg tillot meg selv å slappe av, å hvile. Først. Og at jeg rolig puslet med litt papirarbeid på slutten av dagen.

Gode tider

Det er godt å være for tiden. Godt å kjenne at summen av alle anstrengelser og hardt arbeid merkes på mange områder. Først og fremst på et mer stabilt humør og mindre stressfølelse.

At jeg har en åpen innstilling til mye i livet er ikke noe nytt for de som kjenner meg. I dag var jeg innom en side hvor man kan trekke et tarotkort og få en spådom. Noen ganger får jeg et kort som treffer midt i blinken. I dag er en slik gang. Kortet heter To stokker og den generelle teksten traff meg
midt i hjertet.
 

"Indre fred er en spesiell gave. Beskytt den, men klamre deg ikke til deg. Du vil nå ha stort utbytte av å se virkeligheten i øynene. Du forestiller deg vanskeligheter som ikke er så ille som du tror. Se på situasjonen og tenk positivt

Våg å være

 

Det føles som siste dagen før ferien var for en evighet siden. Og så er det bare fem uker. Det har gått fort. Fryktelig fort. Tre uker i jobb etter den fineste ferien jeg har hatt.

Jeg var stresset og veldig spent før ferien. Spent på hvordan min første ferie som singel ville bli. Gruet meg litt for det. Nå vet jeg hvordan det var. Det var helt supert! Jeg opplevde så mye at allerede etter de fem første dagene hadde jeg en følelse av å ha vært borte i flere uker. Det var så mange fine opplevelser, som jeg ønsket meg og hadde valgt selv. Avslapping og tid til å være i ro. Jeg nøt hvert sekund både på helgeturen hjem til familien min og på aleneturen til Berlin.

Ferien sammen med eksmannen og sønnen gikk også greit. Litt kleint de første par dagene, men det gikk seg til etterhvert. Jeg kjente litt på noen av de gamle følelsene, men hadde gode og nære venner utenfor som tok imot tanker, følelser, frustrasjoner, tårer og ikke minst også gleden og som støttet meg og oppmuntret meg. Alt i alt gikk det veldig fint.

Vel hjemme i hverdagen igjen er det godt å kjenne at jeg i løpet av to uker ferie klarte å opparbeide et bitte lite overskudd. Å komme tilbake til min hverdag er som å hoppe på en tredemølle som går i full fart, det er ikke helt lett. Det er en utfordring å ikke miste dette overskuddet. Men det aller viktigste er å beholde roen i hodet og kroppen, å holde stresset på avstand!

Gjennom disse fem ukene har jeg hatt så mange oppturer, gleder og fine dager!

Jeg har gått alene på restaurant i Berlin, med ryggen rak og hevet hode. Spist middag og kost meg med maten.

Jeg har lest tre fantastiske bøker i sommer. Bøker som har fått meg til å skoggerle, gråte og reflektere.

Jeg har hatt mange flotte opplevelser med hobbyen min. En hobby som enkelt sagt handler om tre ting; tilstedeværelse, slappe av og puste. I tillegg til 20-30 andre oppgaver. Men uten de tre første blir det vanskelig med alle de andre oppgavene.

Jeg har ikke gått i grublefella en eneste gang! Jeg trenger ikke lese så langt bakover i mine egne skriverier for å se hvor fort og hvor ofte jeg har gått i den.

Jeg har blitt en mestringsjunkie! Herlig!

VÅG Å VÆRE

Våg å være ærlig
våg å være fri
våg å føle det du gjør
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar
ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?

Våg å være nykter
Våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil -
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
og at du er sann!
 

- Hans Olav Mørk -

Innspurt

En mildt sagt stressende innspurt før ferien som starter i dag. Stressreaksjoner så det holder og jeg må velge ut hva jeg skal gjøre ferdig før jeg logger av. Føles ikke bra i det hele tatt. Akkurat nå har jeg bare lyst til å slukke lyset og krype inn i en krok.

Det går seg til, men når alt står på høykant er det ikke lett å forsere hindringene.

Ferieforberedelser

She turned her can'ts into cans
and her dreams into plans.

Denne fikk jeg på mail fra en gammel skolevenninne i helgen. Hun sa hun tenkte på meg da hun leste det. Vakre ord og jeg ble rørt. Takk snille og vakre venninne!

Jeg tenker mye på ferieturen jeg skal på til uken. Jeg gleder meg! Det er en gammel drøm som blir satt ut i livet; å dra på tur alene.

I går kveld fikk jeg akupunktur igjen. Det er litt pussig å bare sitte stille og slappe av og så nærmest spretter en nå ut igjen, mens andre sitter bom fast og ikke vil slippe. Kroppen er et underlig maskineri.

Fredag flyttet jeg alle papirer og dokumenter ut av leiligheten og inn på et kontor jeg kan bruke. Planen er å gå dit og jobbe 1-2 timer hver gang og så gå hjem igjen. Jeg håper jeg klarer å få gjort endel uten at jeg føler det blir uoverkommelig.

Og etter ferien starter jeg opp igjen med å trene! Har meldt meg inn på det lokale treningssenteret. Utfordringen blir å holde ut de første ukene slik at jeg får til en god rutine. Men også å ikke bli for ivrig slik at jeg i stedet for å bygge opp overskudd og energi bruker opp det lille jeg har.

Å endre fokus fra hva jeg ikke kan gjøre noe med til det jeg kan gjøre noe med er viktig. Like viktig er det å sette drømmer og planer ut i livet!

Ole Brumms visdom

Ole Brumm har vært en favoritt i mange år. Forfatteren har selv sagt at han først ikke skrev Brumm-bøkene for barn. Det finnes mange sitater, som dette:

"Ikke undervurder verdien av å gjøre ingenting,

av å bare gå omkring helt alene,

høre på alt som man vanligvis ikke kan høre

og bare ha det bra."

Å våkne til solskinn

Å våkne og stå opp til solskinn er deilig! Rett og slett deilig. Dagen får på en ekstra sjanse til å bli en fin dag. Selv når den tilbringes innendørs på jobb.

Ferien min nærmer seg og jeg tenker endel på den. Skal dele hus sammen med sønn, eksmann og fire venner og det er nesten seks timer kjøring. Det blir krevende. Jeg gruer litt for det, kjenner jeg. Jeg hadde en plan om å legge ut på en liten egenferie i Norge dagene før vi skal møtes. Men jeg fant ut at det ville bli for lett å vike unna den utfordringen det er å reise rundt alene - og den skuffelsen det kunne blitt. Min kloke sjef har ofte løsningen på problemer og vansker som jeg synes er uoverkommelig. Han hadde et forslag eller rettere sagt, en utfordring til meg denne gangen også, han. Reis til utlandet noen dager! Vettskremt og nedfor av hormoner og mange andre tanker trengte jeg likevel ikke tenke så lenge på det. I løpet av to timer var turen bestilt og betalt, i løpet av helgen ble hotell bestilt og betalt. Jeg skal på min første tur alene siden ungdommen! Den aller første utenlands. Det blir spennende og jeg vet det blir krevende. Men samtidig har det å få noen dager alene hjemmefra vært en drøm i mange år. Jeg får en sjanse til å koble ut alt jeg skulle ha gjort som ligger hjemme og formelig skriker mot meg.

Jeg vet det blir en utfordring å reise til, spise, rusle rundt og oppleve en europeisk storby helt alene. Men samtidig kjenner jeg at jeg trenger å gjøre dette. Jeg trenger å ta tilbake roen og gleden i mitt eget selskap! Jeg som tidligere storkoste meg alene, slappet av, filosoferte og leste bøker. Mengder av bøker. I dagevis om gangen. Nå sliter jeg med å slappe av hjemme og gå til ro om kvelden, rastløsheten gnager og river i meg. Jeg klarer såvidt å lese overskriftene i tabolidavisene før uroen tar meg og tankene flakser avgårde. Eller bare sitte med tekoppen, kikke på himmelen og tenke på ingenting. Jeg savner det så inderlig og det vil jeg ta tilbake! Dette er ting jeg vil ha plass til i mitt nye liv! Det trenger jeg. Derfor er denne turen så viktig. Samtidig er det viktig å ikke legge for høye forventninger til meg selv. Prestasjonspress og -angst kjenner jeg godt til. Det vil jeg ikke ha med i bagasjen. Det er en gave jeg har gitt til meg selv, den er viktig og det er mitt første forsøk. Det viktigste jeg gjør er å gi meg selv muligheten og å prøve. På en måte er målet nådd, resten blir bonus.

Det blir en drøy uke med forberedelser både til aleneturen og fellesturen. To turer med vidt forskjellig innhold og opplevelser. Og begge deler føles veldig nytt og ukjent. Det er kanskje ikke så rart at jeg har mye indre uro om dagen og føler sterkt for å tilbringe tid sammen med gode venner, støtteapparatet mitt. Vennene mine vil mitt beste - uansett og alltid.

Venner er som solen - med gode venner i nærheten har dagen alltid en sjanse til å ende med solskinn. Uansett og alltid.

Tillit og kjærlighet

Etter noen dager med hormoner i strie strømmer er det godt å være i normal gjenge igjen. Som vanlig kom det som "julekvelden på kjerringa" denne gangen også. Slutter ikke å forundre meg over det.

Litt tankefull i dag, men det skyldes ikke hormonene, ei heller at det er noe spesielt som plager meg. Jeg møtte en dame i går som ga meg en mektig opplevelse. Uten å kjenne meg eller vite noe om meg fortalte hun hva kjernen til det jeg tidvis strever mye med er. Dypt personlig og rett på sjela. Det ble en interessant og spennende samtale om det viktigste i livet; tillit og kjærlighet. Jeg er en grubler og analytiker, plukker det meste fra hverandre, snur og vrir på det. Men essensen i denne spesielle samtalen føler jeg ikke noe behov for å analysere eller gruble over. Jeg lar det synke inn og med litt stille refleksjon og forundring går det opp lys etter lys for meg. Brikker faller på plass.

Det er mer mellom himmel og jord enn vi aner. Min reise i livet har såvidt begynt.

Å risikere

Så er tankene mine innhyllet i tykk, ugjennomsiktig tåke igjen... Jeg har blitt vant til at det svinger, men de har blitt mindre og sjeldnere i det senere. Nå er det store svigninger igjen. Jeg reflekterer mye over hvorfor. Hvorfor det svinger og hva jeg gjør som utløser disse.

Det er rart og fremmed denne første sommeren. Jeg tenker mye på det. At det er viktig for meg å gjøre det beste ut av sommeren uansett. Sønnen er borte på to ukers ferie med kjæresten. Nære venner er opptatt med sine familier og ferie. Jeg vil ikke trenge meg på. Blir forsiktig og tilbakeholden.
Jeg har ikke vært alene over tid på over tjue år. Det er en stor overgang, fra å være en familie til å være alene. Jeg ville ikke dele livet mitt med eksen lenger. Det var mitt valg, et valg jeg fremdeles ikke angrer på. Selv om enkelte dager er tunge å komme gjennom.

Sønnen min har blitt så voksen, han lever sitt eget liv, har en søt kjæreste og gode venner. Moden, reflektert og sterk til å være 17 år. Slik jeg ønsket å oppdra han til å bli. Jeg er enormt stolt over at jeg klarte det! At han er en så flott ung mann!

Jeg filosoferer over hvorfor jeg er trist og lei meg, klart jeg gjør det! Det uvante og ukjente med å være singel? Er det fordi jeg føler meg ensom? Savner en kjæreste? Følelser er ikke lette å fange og sette navn på. Det er krevende og utfordrende å utvikle uavhengighet og trygghet i nytt liv. Og det er klart at det gjør vondt innimellom! Det viktigste er at jeg forstår det og aksepterer det.

Ja, jeg savner en kjæreste. Innimellom er savnet så overveldende og intenst at jeg nesten ikke klarer å puste. Savnet etter en mann som synes jeg er den flotteste jenta i verden. Som beunderer meg, respekterer meg, behandler meg som sin prinsesse, omsorgsfullt, kjærlig og varmt. Og som jeg kan gi mitt beste til. Som kan inspirere meg, motivere meg, utfordre meg og som er tålmodig, veldig tålmodig. Og jeg blir lei meg fordi jeg også kjenner at jeg ikke er klar for det enda. Først og fremst fordi jeg er redd for at jeg kan stupe inn i et nytt forhold med feil utgangspunkt. Å bli sammen med noen fordi jeg ikke takler å være alene. Jeg er viktigere enn som så!

Jeg er langtfra den første som går gjennom dette, det vet jeg også. Men det er første gangen for meg og i perioder er det tøffere enn ellers. Som nå.

Men det viktigste for meg er at jeg har kloke og nære venner som forstår at når jeg snubler så trenger jeg ikke at andre løfter meg opp igjen og langtfra å bli holdt oppe så jeg ikke snubler igjen. Det jeg trenger er riktig og nok støtte og oppmuntring til at jeg selv klarer å reise meg igjen. Det er det jeg blir sterk av! Det er det som skal til for at jeg lærer at jeg er sterk nok, trygg nok og modig nok til å stå alene!

 Å RISIKERE

 Å le er å risikere
å bli tatt for å være dum.
Å gråte er å risikere
å bli oppfattet som sentimental.
Å komme en annen i møte er å risikere
å bli involvert.
Å vise følelser er å risikere
å blottlegge sitt egentlige jeg.
Å gi uttrykk for sine idéer, sine drømmer,
er å risikere å tape ansikt.
Å gi kjærlighet
er å risikere å ikke få noe igjen.

Å leve er å risikere å dø.
Å håpe er å risikere fortvilelse.

 Men du må risikere noe,
for den største faren i ditt liv er å ikke risikere.

 Den person som ikke risikerer,
gjør ingenting, har ingenting, er ingenting.
Han kan kanskje unngå lidelse og sorg,
men han kan rett og slett ikke
forandre seg, føle, vokse, elske – leve.
Lenket til sine holdninger er han en slave,
han har forspilt friheten.

 Bare en person som risikerer, er fri.
 

Hugo Prathers

til norsk ved Eirik J. Irgens

Mitt valg

Solskinn!

Endelig skinner solen igjen! Lavtrykket i hodet har endelig løst seg opp og luften kjennes ren og lett å puste i.

Jeg kjenner at akupunkturen virker. Kroppen renser seg og jeg føler meg lett og avslappet i tankene. Det har vært rolige dager på jobben, noe som også bidrar til at stressfølelsen avtar. Hodepinen de siste dagene bekrefter det. Endelig er den gitt seg! Det blir noen dager pause fra nålene nå, min kjære nabo er på ferie. Det er henne vel unt, maken til ildsjel skal man lete lenge for å finne!
Jeg nyter min morgenkaffe og fin musikk i morgensolen - dette blir en herlig dag!

Værsyk

Jeg er stort sett ganske tålmodig med været, men nå begynner også jeg å bli værsyk. Lavtrykk, skyer, tåke og alt fra yr til styrtregn, dag ut og dag inn. Se nøye på bildet, så ser du et hode i profil i skyen. Jeg tok bildet for noen år siden etter et voldsomt tordenvær.

Er i full gang med akupunktur mot stress og livets påkjenninger. Min kjære nabo har gitt meg et tilbud jeg ikke kan si nei til; hun kommer gjerne innom tre ganger i uken og setter fem nåler i hvert øre de neste tre månedene. For en omsorg fra en dame full av entusiasme og glødende interesse for sine medmennesker! Jeg er rørt og takknemlig for at hun vil gjøre dette for meg. Nålene står i ørene i en times tid og jeg tar de ut selv. Det hender at nålene nærmest spretter ut av seg selv til tross for at jeg sitter stille eller ligger og slapper av. Og det hender at nålene nærmest sitter fast når jeg skal ta de ut. Snodig. Det er litt tidlig å sin noe om effekten av behandlingen, men jeg merker godt at noe skjer i både kropp og sjel.

Og det skyldes ikke bare været eller at det er feriestille tider i hovedstaden!

Tilstedeværelse

Det er når du gjør ingenting
at du gjør det viktigste
av alt - å være!

Jeg liker å sitte
under markisen mens
det regner, varmt og tørt.

 

Lyden av regnet

Stillheten

Når det slutter å regne

Fuglene som flyr

Kvitrer

Skyene som trekker videre

Tekoppen som er tom

Smil som ikke kan stanses

Ren og pur glede

Tilværelsen

Tilstedeværelsen

Livet

Å være

Lykke!

Snart helg

Snart er det helg to to dager fri. Ingen planer for helgen, bare være alene og i ro. Jeg har sett frem til denne helgen i flere uker. Og likevel er jeg urolig og kjenner at jeg er litt stresset for det. Merkelig. Eller nei, det er ikke det. Det er litt som å kjøre karusell. Når den stopper trenger kroppen litt tid på å stille seg om til vanlig fart igjen.

Det er ingen grunn til å være urolig over å ha tid til meg selv. Det er noe jeg ønsker og trenger. Det er godt å være alene. Det er godt å slappe av. Det er godt å sove.

I kveld kommer en god nabo innom for å sette akupunkturnåler i ørene mine. De skal settes i punkter som påvirker stress, anspenthet og uro. Jeg håper det vil være med på å roe meg ned.

Jeg ligger fremdeles langt etter med alt papirarbeidet. Det er ikke godt å sitte hjemme å holde på med det. Det ligger store bunker med papirer - uoverkommelig og stressende. De ukene sønnen min ikke bor hos meg har det hendt at jeg har rigget meg til på hans rom. Det har fungert sånn passelig. Heldigvis har jeg tilgang til et rom som jeg kan bruke. Så jeg skal ta med alle papirene dit og lage meg et kontor det. Der er det plass til å sortere alt sammen utover et stort bord. Kanskje er flere mindre bunker litt mindre uoverkommelige enn en stor? Jeg tror det. Kanskje det kan være mer overkommelig å sette av en time, gå dit og jobbe den timen og så gå hjem til meg selv igjen? Jeg tror det.

Visste du.......

Visste du at den

som fremstår som veldig sterk

ofte er den

som er mest følsom?

Visste du at den

som bruker all sin tid på å ta vare på andre

kan være den som

trenger å bli tatt vare på?

Visste du at de

tre tingene det er vanskeligst å si er

Jeg elsker deg

Unnskyld

Hjelp meg

Den som tror

... at det er enkelt å få bukt med stress, tar feil!

Veldig feil.

Jeg har også tatt feil. Det begynner jeg å forstå. Jeg er også utålmodig over at det tar tid.

Jeg fant denne illustrasjonen på nettet. Ikke lett å kalle det nyttig, men det er en bra oppsummering hvordan stress påvirker hele mennesket. Jeg kan fremdeles krysse av for fryktelig mange punkter på oversikten. Dessverre. 

Helbredelsen ligger ikke i å ta en 10-dagers tablettkur. Svaret ligger i en endring i livsstil. Noen faktorer i livet er ikke mulig å endre på uansett. Men det er mulig å endre på måten opplevelser, situasjoner og hendelser påvirker oss.

I dag var jeg hos en lege som må sies å være en ekspert på stress og stressmestring. Ifølge henne er det to måter som virker mot stress; mindfulness og yoga. Hun anbefaler boken Mindfulness - en vei ut av depresjon og nedstemthet av bl.a. av Mark Williams, John Teasdale og Zindel Segal.

Den står i bokhylla mi. På tide å ta den ut av bokhylla og lese videre i den. Og lytte til cden med meditasjonsveiledninger.

Sett deg i sofaen når du kommer hjem fra jobb, sett på cden og lytt! Sa legen. Det skjer absolutt ingenting og det er fryktelig vanskelig. Ikke gi opp, du lærer etterhvert.

Det er mye å lære i et nytt liv!

Det viktigste er at jeg har et nytt liv

- og at jeg lærer å elske igjen!

Jeg har ikke glemt det

selv om jeg er utålmodig.

Jeg gir ikke opp

- jeg lærer etterhvert!

Støtte og oppmuntring

Det er godt når gode dager avløser hverandre! Selv om det er ting som ikke fungerer helt som jeg synes det skal, opplever jeg jo at det går fremover. Jeg gleder meg over fremgangene hver eneste dag. Og det en god hjelp å ha en klok sjef som ser og forstår, oppmuntrer og støtter! Det er en god ting å kunne være ærlig og komme med ønsker og tilbakemeldinger uten å føle meg dum eller utilstrekkelig.

Jeg er en utpreget systematiker. Derfor plager det meg mye at jeg fremdeles sliter med konsentrasjonen, evnen til å prioritere og strukturere det jeg skal gjøre. På jobb som privat. Det kan komme av mye, men jeg tror det er lurt å ikke bruke energi på å tenke på hvorfor, men heller bruke energien på å endre på dette. Jeg skjønner også at å endre på dette krever innsats og disiplin. Og jeg trenger støtte og oppmuntring underveis. Å ha en overordnet som er av samme støpning er godt. Også fordi han kjenner meg godt, vet hvordan jeg egentlig er og ikke minst; han begriper hvor plagsomt det er når en så sterk signaturegenskap kommer i bakgrunnen.

I dag har vi hatt et godt møte, lagt litt planer og jeg vet at jeg har støtte og oppmuntring i anstrengelsene det siste stykket tilbake til det normale.

Jeg er sterk fordi jeg kjenner mine svakheter

Jeg lever fordi jeg er en fighter

Jeg er klok fordi jeg har vært dum

Jeg ler fordi jeg har kjent sorg

Jeg må gå opp bratte bakker for å nå toppen

Jeg har et stykke igjen å gå, men til toppen skal jeg nå!

Mindfulness

Etter en tung vinter og vår har jeg et stort håp og ønske for denne sommeren. Å hjelpe kroppen til å gjenvinne balansen når det gjelder helse, energi og overskudd. Det er et stort arbeid som ikke er gjort i en håndvending. Målene og planene er mange, det er viktig å komme i gang, men det viktigste er å ikke gape over for mye på en gang!

I fjor sommer var jeg flink til å jobbe med matvanene mine. Det skal jeg gjøre i sommer også. På mange måter er det enklere å være mer nøye med maten om sommeren når hverdagsjaget er litt mindre. Bruke mer tid på matlagingen og lage mer mat fra bunnen av. Jeg trives på kjøkkenet så det blir hyggelige tider også når jeg er alene hjemme.

Noen av de møtefrie kveldene skal brukes til å være ute. Gå turer i skogen, øke farten gradvis og komme i gang med løpingen igjen. Jeg vurderer å bytte treningssenter til det som ligger nærmest hjemme. Det er dyrere, men jeg håper dørstokkmila blir adskillig kortere!

Det er en evig utfordring for meg å få nok søvn. Dessverre. Jeg undertrykker effektivt kroppens signaler om at den er sliten og trenger hvile. Dette gjør jeg fordi jeg føler at det er ting jeg må få gjort unna  før jeg legger meg. Det eneste som skjer er jo at alt mye lengre tid, i tillegg til at jeg blir bare enda mer sliten og stresset.

Jeg var avgårde og tok en mengde blodprøver forleden dag. Ren oppfølging og jeg tror ikke jeg kommer til å få noen overraskelser. Men med funnene om pollenallergien friskt i minne er det like greit å undersøke. Og skulle det være noe medisinsk som medvirker til at jeg stadig vekk er så sliten og tiltaksløs, ja da er det helt greit å få det svaret først som sist!

Men det viktigste jeg har tenkt å bruke litt tid på i sommer er å lære mer om mindfulness. Jeg har noen bøker og CDer liggende. Jeg begynte å lese og lytte i fjor sommer, men det rant ut i sanden. Mindfulness handler om å trene sinnet til å være tilstede her og nå, uten å bli styrt av tanker om fortid eller fremtid. Det skal være svært stressreduserende, føre til økt konsentrasjon og prestasjon. Akkurat noe for meg!

Selv den som skal flytte et helt fjell,

må begynne med å bære vekk små steiner.